Styresmaktene vil hjelpe norske verft – men bygger skip i utlandet

I fjor vedtok Vestland fylkeskommune å bruke 100 millionar kroner på å byggje eit nytt undervisningsfartøy til den vidaregåande skulen i fiskeribyen Måløy.

Fleire norske verft kasta seg inn i konkurransen om å byggje «Skulebas».

Men det hjelpte ikkje.

Etter å ha vurdert dei ulike tilboda, bestemte fylkeskommunen seg i førre veke for å gje oppdraget til eit dansk skipsverft.

– Fortvilande, seier Agnar Lyng.

Han er dagleg leiar i Stadyard, eitt lokalt verft som tilbydde seg å byggje fartøyet.

– Vår politikk er å velje lokal kompetanse og lokale leverandørar. Det er synd at fylkeskommunen ikkje gjer det same, seier han.

Heller ikkje Vaagland Båtbyggeri nådde opp i konkurransen.

– Det vart lagt ned mykje arbeid for å tilfredsstille dei skisserte krava, seier Håvard Røsvik, salsdirektør i selskapet.

Eit gamalt ordtak langs kysten seier at kvar jobb på verftet skaper fem andre jobbar i omlandet.

Geir Saltkjel er fagleg leiar Ulvesund elektro, som har 40 tilsette og er underleverandør til fleire norske verft.

– Det er synd at Fylkeskommunen ikkje kan vere med å styrke og sikre aktiviteten. Det kunne vore gjort utan at det kosta skjorta for skattebetalarane, seier han.

Oppdraget gjekk til Nederland

Saka om «Skulebas» går inn i ein større politisk debatt om norsk verftsindustri.

Stortinget vedtok i fjor ein oljepakke for å hjelpe norsk industri gjennom koronakrisen. Eit av tiltaka var at Havforskningsinstituttet skulle bygge eit nytt skip til 110 millionar kroner

Tiltaket sto under overskrifta «Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb».

Ikkje desto mindre hamna oppdraget på nederlandske hender.

Havforskingsdirektør Sissel Rogne sa dei gjorde kva dei kunne for at kontrakten skulle hamne i Noreg, men at regelverket i EØS utelukka krav om (norsk) nasjonalitet.

– Eg skal love deg at vi undersøkt handlingsrommet. Vi har gjort det som sto i vår makt, sa ho til E24.

Samstundes styrer Tyskland, Nederland og Danmark statlege innkjøp til høvevis tyske verft, hollandske og danske verft.

«Nye Vestkysten», tilhøyrande den danske Fiskeristyrelsen, vert bygd i Danmark.

Og tre offshore-båtar til Bundesanstalt für Wasserbau er kontrahert hos Abeking & Rasmussen i Lemwerder.

I eit brev til Nærings- og fiskeridepartementet ber Fellesforbundet om at regjeringa «greier ut handlingsrommet i og utanfor EØS».

– Styresmaktene sviktar norske verft

I juni la Menon Economics fram ein rapport om norsk verftsindustri på oppdrag frå Nærings- og fiskeridepartementet.

«Rapporten dokumenterer at norske styresmakter sviktar norske verft», var responsen til Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum.

«Rapporten synleggjer den lave innsatsen norske styresmakter gjer for skipsverfta», skriv bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft.

Direktør i organisasjonen, Asle Strønen, seier lønnskostnadene i Noreg «gjer det umogleg» å konkurrere på like fot med spanske, tyrkiske og polske verft.

– Allminneleggjeringa er ein særnorsk ekstrakostnad som forrykkar konkurransesituasjonen negativt for norsk verftsindustri. Med ho i ryggsekken vil vi tape i dei fleste anbod, seier han.

Jørn Th. Prangerød i Fellesforbundet meiner løysinga heller må vere å sjå på vektinga av utlysingskriteria. I tilfellet «Skulebas» vog prisen 50 prosent.

– Bryt vi prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid i Noreg, er vi på ville vegar. Det ville rasere arbeidslivet slik vi kjenner det, og fortrenge norske faste tilsette med dumping innleie frå utlandet.

LES OGSÅ: Norsk reiarlag førehandsbetalte 400 millionar – skipa dei bestilte blir aldri ferdige

– Paradoks at vi blir oppmoda til samfunnsansvar

Ved Stadyard reknar dei at 60 øre per investerte krone blir att i nærområdet.

I likskap med Fellesforbundet føreslår Geir Saltkjel i Ulvesund elektro å «tone ned priskriteriet» og i staden sjå pengestraumane i eit større samfunnsperspektiv.

– Det er eit paradoks at vi blir oppmoda om å ta samfunnsansvar og til å ta inn flest mogleg lærlingar, samstundes som det offentlege ikkje bidreg med oppdrag, seier han.

Ei kartlegging Fellesforbundet har gjort saman med Norsk Industri, viser at 4 av 10 ferjer vert bygd i Noreg.

Det har også vekt reaksjonar at Asko og Bergensrederiet Kåre Misje & Co bygger bulkskip i høvevis India og Sri Lanka. Samstundes som dei får Enova-støtte.

Boreal har inngått kontrakt med det tyrkiske verftet Sefine Shipyard, om bygging av fem nye elektriske ferjer til øyene i Indre Oslofjord.

– Det er mogleg det vil sjå bra ut i det norske klimarekneskapen å byggje skip i utlandet, men noko særleg bidrag til aktivitet og utvikling i Noreg er det ikkje, seier Prangerød.

– Feil at regjeringa sviktar norske verft

Statssekretær i Næringsdepartementet, Lars Andreas Lunde (H) er med på at konkurransesituasjonen «har vore krevjande dei siste åra», men avviser skuldingane.

– Regjeringa har ført ein aktiv og offensiv maritim politikk, og har lagt fram ein rekke tiltak for å legge til rette for aktivitet ved norske verft. Det er altså feil at regjeringa sviktar norske verft, seier han (les heile svaret under).

Jostein Fjærestad er eigedomssjef i Vestland fylkeskommune, og den som svarer for kontraheringen av undervisningsfartøyet «Skulebas».

– Eg forstår frustrasjonen, seier han.

Han legg til at fylkeskommunen ynskjer å støtte lokalt næringsliv, men at dei har «avgrense moglegheiter» under regelverket for offentlege anskaffingar.

– Vi skulle gjerne sett at oppdraget gjekk til eit lokalt verft. Men er også veldig komfortable med at vinnaren er dansk.

– Er det noko styresmaktene kan bidra med for å gjere det enklare å velje lokalt?

– Det er det nok heilt sikkert.

LES OGSÅ: 43 prosent nedgang i nye kontraktar på norske skipsverft, og det er dei store aktørane som slit.