Dypt inne i Høyteknologisenteret i Bergen svømmer 5000 sebrafisk i forskningens tjeneste.
Håpet er at den lille fisken skal hjelpe til med å forstå noen av de mest alvorlige hjernesykdommene våre.
– Et sted mellom 80 og 90 prosent av genene som er våre sykdomsgener finner vi igjen i sebrafisken, sier Kari Espolin Fladmark.
Hun er professor ved molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Hun har siden 2011 brukt mye tid på å kikke på proteiner og gener i småfiskene, og forsker på ett spesielt protein som knyttes til Parkinsons sykdom.
Håpet er å forstå hvorfor proteinet utløser Parkinsons, og dermed føre forskerne ett steg nærmere en kur.
Manipulerer gener
Fiskene ikke er mindre kompleks enn mennesker, men mer håndterlige. Dessuten er de gjennomsiktige.
– Det er bra, fordi da kan vi merke proteiner og celler og følge de i levende fiskelarver.
De gjør nesten alt i løpet av fiskens fem første levedager. To dager gamle sebrafisk har de samme celletypene som vi har i vår hjerne. Dermed kan forskeren lage Parkinsons sykdom i fisken.
– Når det proteinet ikke fungerer lenger er det visse celler som dør i hjernen vår. Og akkurat de samme cellene finner vi igjen i fiskelarvene etter en til to dager, sier Fladmark.
Fisken erstatter mus
Laboratoriet er Norges største i sitt slag og har plass til 25.000 fisk. Det er lite i internasjonal skala.
Bruken av sebrafisk i forskning øker over hele verden, og har mange steder erstattet mus. En av grunnene er at sebrafisken er liten, og utsetter ikke forskere for allergi.
Dessuten er forskere som jobber med mus utsatt for å få allergier, men det skjer ikke med fisk.
LETER: Professor Kari Espolin Fladmark forsker på et protein som knyttes til Parkinsons sykdom.
Foto: Sissel Rikheim / NRKFor tidlig å vite
I Bergen ønsker forskerne altså å forstå og kartlegge det som skjer når Parkinsons utvikles.
Det er tusenvis av proteiner som snakker sammen, men forskerne aner ennå ikke hvordan det skjer. Og før de vet det kan man ikke utvikle medisiner.
– Det er et samspill her som gjør at vi utvikler en sykdom, og det må vi finne ut av, sier Fladmark.
Det er for tidlig å si om arbeidet resulterer i medisin som virker. Fladmark tro heller ikke det finnes bare én kur mot en sykdom som Parkinsons.
– En sykdom kan nemlig deles inn i mange undergrupper. Og skal du treffe med medikamenter må ta hensyn til det, forklarer hun.
- LES OGSÅ:
