Mert (26) stemmer ikke lenger likt som foreldrene – kan være med å bryte en trend

– Det var en ren protest mot de andre partiene, sier Mert Sentürk (26) fra Mortensrud i Oslo.

Han var en av de unge velgerne som stemte på Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) ved lokalvalget for to år siden.

Han mener at bydelen han er fra, har blitt glemt av politikerne. Blant annet fordi flere og flere barn og unge faller utenfor idretten.

– Vi er blitt lovet mye rart. Politikerne snakker og lover, men du ser ikke så mye endring der jeg kommer fra, sier han.

Venstresiden vinner i generasjoner

For Generasjon Z, som er født etter midten av 90-tallet, betyr mamma og pappas partivalg stadig mindre.

De unge velgere prioriterer klima og det grønne skiftet i mye større grad enn eldre. Dette har skapt en betydelig forskjell i stemmegivning mellom generasjonene.

Men trenden er imidlertid ikke lik for unge velgere med innvandrerforeldre.

For dem har partiene på venstresiden høyere oppslutning enn hos norske uten innvandrerbakgrunn. Slik det også er for deres foreldre.

Overbeviste unge menn på østkanten

Men nå tror forskere at mønsteret kan være i ferd med å endres. Og her har partiet som vil avskaffe bompenger, en viktig rolle.

– Ved det siste valget i Oslo gjorde FNB det ganske godt blant norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med jevnaldrende, sier seniorrådgiver Øyvin Kleven ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

I kommunene der FNB stilte liste, stemte 23 prosent av norskfødte menn under 35 år med innvandrerforeldre på partiet.

Til sammenligning stemte én prosent av menn under 35 år i de samme kommunene på partiet.

Sentürk sier han blir påvirket av venner, det han leser og sosiale medier når han skal stemme. Før var han «uviten» og ble påvirket av hva foreldrene stemte på, men ikke nå lengre.

– De stemmer sitt og jeg stemmer mitt, sier Sentürk.

Ikke mobilisert av klimasaken

Tidligere stemte også unge uten minoritetsbakgrunn mer i tråd med generasjonen over, men fra 1970-tallet ble dette mønsteret brutt.

Grunnen til at unge velgere med innvandrerbakgrunn fortsatt stemmer mer likt som foreldrene, er at de i mindre grad har «kastet seg på» klimasaken, mener forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

– Det er et nytt fenomen at klimasaken mobiliserer i så stor grad blant unge velgere. Det kan sikkert komme til unge velgere med innvandrerbakgrunn også, sier Bergh.

Stemmer det samme som mamma

Amina Amin representerer Arbeiderpartiet i Bergen Bystyre.

Det er det samme partiet som moren hennes alltid har stemt på.

– Det kan ha påvirket meg ubevisst. Det gjorde i hvert fall at jeg visste om partiet, men jeg har gjort min research, understreker hun.

Som elleveåring flyktet hun fra Somalia til Bergen. De store forandringene gjorde at hun brant inne med mange spørsmål.

– Vi kunne sitte rundt middagsbordet og diskutere politikk til langt på kveld. Vi var uenige om mye, men har de samme verdiene.

Arbeiderpartiet «går i arv»

Det har lenge vært et sterkt bånd mellom velgere med innvandrerbakgrunn og Arbeiderpartiet (Ap).

På 1970-tallet ble mange arbeidsinnvandrere som kom til Norge, kjent med norsk politikk gjennom fagforeninger og Arbeiderpartiet.

Men også de andre partiene på venstresiden har høyere oppslutning blant unge med innvandrerforeldre, enn andre uten minoritetsbakgrunn.

Forskerne mener at det kan forklares med at partiene på venstresiden ses på som forsvarere av minoriteter og utsatte grupper.

Amin er ikke overrasket over at partiet hun representerer «går i arv».

Hun viser til at unge med minoritetsbakgrunn har foreldre som har startet på nytt og bygget seg opp fra bunnen i et nytt land.

– Mange av disse familiene lever i fattigdom. Barna er ikke «langt unna» deres situasjon, og har kanskje av den grunn like behov og verdier, sier hun.