Stengte dører når russiske forskere møter kolleger i Bergen

NRK får ikke møte de russiske forskerne som mandag kom til Bergen for å delta i et fiskerimøte med sine norske forskerkolleger.

De møtes på Havforskningsinstituttet i Bergen sentrum, men media har ikke fått adgang til møtet. Gjentatte forespørsler fra NRK om bilder og intervju er blitt avslått.

Eneste møte

Forskersamlingen i Bergen er det eneste offisielle møtet mellom Norge og Russland for tiden, på grunn av krigen mellom Ukraina og Russland.

Norske møtedeltakere bekrefter at omstendighetene er uvanlige.

– Bakgrunnen for dette møtet var litt spesiell. Det preget starten av møtet. Men etter hvert som vi kom inn på faglige diskusjoner, så vil jeg si at det gikk som det pleier, sier Geir Huse, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet.

Formålet med møtet er å diskutere hvor mye som kan fiskes opp av Barentshavet.

Resultatet blir avgjørende for hvor mye Norge får fiske neste år.

Basert på møtet skal de to landene til høsten forhandle om hvor mye hvert land kan fiske, altså neste års fiskeriavtale.

Russland ut av forskningsråd

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er en organisasjon som hvert år gir sine medlemmer kvoteråd for de viktigste fiskebestandene.

I mars ble Russland kastet ut som følge av invasjonen av Ukraina.

Norge fortsetter likevel fiskerisamarbeidet og forskningssamarbeidet om fiskerispørsmål med Russland.

Landene har et fiskerisamarbeid som strekker seg tilbake til midten av 70-tallet.

Fisken vandrer over landegrensene

Knut Einar Skodvin, professor ved juridisk fakultet på UiB, mener at det er viktig å opprettholde samtalen med Russland.

– Vi har rettslige forpliktelser til forsvarlig forvalting av fiskeriressursene. Det blir problematisk hvis vi ikke skal snakke sammen om de ressursene som vandrer over landegrensene, forteller Skodvin.

Forskerne skulle møtes på grensa i Øst-Finnmark, nær den norsk-russiske grensen. Møtet ble så flyttet til Bergen etter ønske fra russerne. Dette ble gjort for å gjøre reisen enklere for de russiske forskerne.

Lang tradisjon med samarbeid

Forskerne fra de to landene har en lang tradisjon på samarbeid om å overvåke og forske på økosystemet og bestandene i Barentshavet.

– Selv under veldig sikkerhetspolitisk spente situasjoner har disse to landene hatt en tradisjon for å holde dette utenfor og sørge for forsvarlig forvaltning, forklarer Skodvin.

Hvert år forhandler de to landene om hvor mye torsk, hyse, lodde, uer og blåkveite som kan fiskes.

Norge og Russland er de også to første landene i verden som innførte et kvotesystem for den felles fiskebestanden. Dette har ført til at torskebestanden i dag er en av verdens største og mest robuste.

Bare i 2021 eksporterte Norge torsk verdt 9,8 milliarder kroner.

Fiskerisamarbeidet sørger for kontroll på uttaket, og skjermer for overfiske. Brudd i samarbeidet kan føre til at bestanden kollapser.

– En er helt avhengig av det hvis man skal ha en høykvalitets bestandsvurdering, sier Huse.

– En grunnleggende norsk interesse

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier at møtet er svært viktig for Norge.

– Det er en grunnleggende norsk interesse. Dette handler om en bærekraftig forvaltning av ressursene i Barentshavet, sier Skjæran til NRK.

– Hva er forventningene dine til fiskeriforhandlingene?

– Alt av bilateralt samarbeid er i bero. Fiskerisamarbeidet og forskningssamarbeidet det holdes i gang på et faglig nivå. Så får vi se hvordan det utspiller seg.

Skjæran mener at hvis man ikke har denne avtalen, risikerer man overfiske. Det kan ramme norske kystsamfunn over en lang periode.