Hopp til innhold

Sparetiltak for straum blir slakta

Regjeringa varsla denne veka seks tiltak for at Noreg skal spare straum. Responsen er ikkje nådig.

Strømsparing

SPARING: Bakom sparetiltaka syng spørsmål om kraftforsyning og rasjonering, samt analysar frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) som viser at norske bygningar kan redusere energibruken med 13 terawattimar (TWh).

Foto: Elise Pedersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
417.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

I ein lekkasje denne veka røpte Støre-regjeringa seks tiltak i statsbudsjettet for å spare 10 TWh straum.

Til samanlikning brukar Stor-Oslo om lag 9 TWh i året.

Om vi skal spare så mykje straum, så må vi ha gode energiløysingar både på arbeidsplassar og i heimane, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

På lista var mellom anna ein instruks til Enova om å bruke 1,1 milliardar på sparetiltak i norske hus i perioden 2021–2024.

Dette er frekt. Hushalda betaler 400 millionar inn til Enova kvart år. Det blir meir enn denne milliarden. Er budsjettlekkasjen at vi skal få tilbake pengane? spør Einar Wilhelmsen i MDG.

Han legg til:

Dette er så forbløffande slapt at eg må gripe til engelsk for å beskrive det. Dette er ein gigantisk «nothingburger». Ein ikkjenoko-pakke.

Tidlegare klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V) etterlyste i august tilskot til «enkle Enøk-tiltak som varmepumper, jordvarme, etterisolering, solceller og batteri».

– Det regjeringa kjem med er lite eller ingenting, seier han.

Hadde håpa regjeringa var meir framoverlent

Tore Strandskog, som er direktør for næringspolitikk i Nelfo, er litt meir diplomatisk.

Vi hadde håpa regjeringa var meir framoverlent, seier han.

Han omtaler planen om å spare 10 TWh innan 2030 som «eit gammalt mål frå 2016».

Her bør regjeringa vise handlekraft og auka målsetjinga.

Responsen er symptomatisk for korleis resten av bransjen reagerer på budsjettlekkasjen.

Olje- og energiminister Terje Aasland flankert av en høyspentmast til venstre og en demning med lav vannstand til høyre.

– Vi ser allereie at folk sparer mykje på straumen. No vil vi stille opp for å bidra til ytterlegare sparing, seier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Foto: ØYSTEIN OTTERDAL / NRK / NTB

Dette er urovekkjande og inneber i praksis inga satsing på energieffektivisering i næringsbygg, seier Guro Hauge, som er direktør i Byggenæringens Landsforening.

Ho viser til analysar frå NVE som viser at «det største og enklast tilgjengelege energisparepotensialet» er å finne i nettopp næringsbygg. Enova har tidlegare gjeve støtte til energieffektivisering i næringsbygg, før denne vart fjerna.

Å innføre denne støtta på ny vil vore eit viktig tiltak for alle dei bedriftene som ikkje er omfatta av straumstøtta, men som framleis har svært høge energirekningar, seier Hauge.

Ikkje alle må ha 22 grader på kontoret

Gasskrisa i Europa var bakgrunnen for at EU i sommar tilrådde å skru ned termostaten i offentlege bygg og bedrifter – til 19 grader.

I same ånd sa Terje Aasland (Ap) denne veka at «ikkje alle må ha 22 grader på kontoret».

Det er eit sparetiltak med liten eller ingen effekt, seier Hauge.

Dersom alle norske kontorlokale reduserer temperaturen med éin grad, vil det berre gi ei innsparing på 0,1 TWh.

Christian-Marius Stryken er direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

– Regjeringa vil ikkje nå målet om å spare 10 TWh i bygg med det som er signalisert å komme i dette statsbudsjettet. Berekningane våre viser at regjeringa må bruke 1 milliard i året for å nå målet i 2030, seier han.

Energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, seier til NRK at det «er bra regjeringa ser at vi må gjere meir».

– Men skal vi klare å spare enormt mykje straum dei neste åra, som er målet, då må vi gjere endå meir.

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.

Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.

Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:

Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».

For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.

Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.

Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.

Regjeringa beveger seg med musesteg

Då Stortinget handsama i Energimeldinga i juni, var det fleirtal for følgjande seks forslag (sjå under):

Partiet Raudt seier til NRK at dei saknar betre respons frå regjeringa på tre av punkta – nummer 1, 2 og 6.

– Vi treng strengare krav i lov og forskrifter ved nybygg og rehabilitering av bygg. Stortingets sparevedtak har i mange år vorte trenerte, no trengst det handling. Det håpar vi regjeringa innser, seier energipolitisk talsperson for Raudt, Sofie Marhaug.

I juni etterlyste byggjebransjen strengare miljøkrav til seg sjølv, og skulda regjeringa for å «bevege seg med musesteg».

Endringane i byggjeteknisk forskrift er overraskande defensive og følgjer ikkje opp dei gode ambisjonane i Hurdalsplattforma, sa Liv Kari Skudal Hansteen, som er administrerande direktør i Rådgivende ingeniørars foreining (RIF).

På verdsbasis står byggjenæringa for 40 prosent av dei totale klimagassutsleppa. I Noreg rundt 15 prosent.