I ein lekkasje denne veka røpte Støre-regjeringa seks tiltak i statsbudsjettet for å spare 10 TWh straum.
Til samanlikning brukar Stor-Oslo om lag 9 TWh i året.
– Om vi skal spare så mykje straum, så må vi ha gode energiløysingar både på arbeidsplassar og i heimane, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
På lista var mellom anna ein instruks til Enova om å bruke 1,1 milliardar på sparetiltak i norske hus i perioden 2021–2024.
– Dette er frekt. Hushalda betaler 400 millionar inn til Enova kvart år. Det blir meir enn denne milliarden. Er budsjettlekkasjen at vi skal få tilbake pengane? spør Einar Wilhelmsen i MDG.
Han legg til:
– Dette er så forbløffande slapt at eg må gripe til engelsk for å beskrive det. Dette er ein gigantisk «nothingburger». Ein ikkjenoko-pakke.
Tidlegare klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V) etterlyste i august tilskot til «enkle Enøk-tiltak som varmepumper, jordvarme, etterisolering, solceller og batteri».
– Det regjeringa kjem med er lite eller ingenting, seier han.
Tore Strandskog, som er direktør for næringspolitikk i Nelfo, er litt meir diplomatisk.
– Vi hadde håpa regjeringa var meir framoverlent, seier han.
Han omtaler planen om å spare 10 TWh innan 2030 som «eit gammalt mål frå 2016».
– Her bør regjeringa vise handlekraft og auka målsetjinga.
Responsen er symptomatisk for korleis resten av bransjen reagerer på budsjettlekkasjen.
– Dette er urovekkjande og inneber i praksis inga satsing på energieffektivisering i næringsbygg, seier Guro Hauge, som er direktør i Byggenæringens Landsforening.
Ho viser til analysar frå NVE som viser at «det største og enklast tilgjengelege energisparepotensialet» er å finne i nettopp næringsbygg. Enova har tidlegare gjeve støtte til energieffektivisering i næringsbygg, før denne vart fjerna.
– Å innføre denne støtta på ny vil vore eit viktig tiltak for alle dei bedriftene som ikkje er omfatta av straumstøtta, men som framleis har svært høge energirekningar, seier Hauge.
– Ikkje alle må ha 22 grader på kontoret
Gasskrisa i Europa var bakgrunnen for at EU i sommar tilrådde å skru ned termostaten i offentlege bygg og bedrifter – til 19 grader.
I same ånd sa Terje Aasland (Ap) denne veka at «ikkje alle må ha 22 grader på kontoret».
Det er eit sparetiltak med liten eller ingen effekt, seier Hauge.
– Dersom alle norske kontorlokale reduserer temperaturen med éin grad, vil det berre gi ei innsparing på 0,1 TWh.
Christian-Marius Stryken er direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
– Regjeringa vil ikkje nå målet om å spare 10 TWh i bygg med det som er signalisert å komme i dette statsbudsjettet. Berekningane våre viser at regjeringa må bruke 1 milliard i året for å nå målet i 2030, seier han.
Energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, seier til NRK at det «er bra regjeringa ser at vi må gjere meir».
– Men skal vi klare å spare enormt mykje straum dei neste åra, som er målet, då må vi gjere endå meir.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
– Regjeringa beveger seg med musesteg
Då Stortinget handsama i Energimeldinga i juni, var det fleirtal for følgjande seks forslag (sjå under):
Partiet Raudt seier til NRK at dei saknar betre respons frå regjeringa på tre av punkta – nummer 1, 2 og 6.
– Vi treng strengare krav i lov og forskrifter ved nybygg og rehabilitering av bygg. Stortingets sparevedtak har i mange år vorte trenerte, no trengst det handling. Det håpar vi regjeringa innser, seier energipolitisk talsperson for Raudt, Sofie Marhaug.
I juni etterlyste byggjebransjen strengare miljøkrav til seg sjølv, og skulda regjeringa for å «bevege seg med musesteg».
– Endringane i byggjeteknisk forskrift er overraskande defensive og følgjer ikkje opp dei gode ambisjonane i Hurdalsplattforma, sa Liv Kari Skudal Hansteen, som er administrerande direktør i Rådgivende ingeniørars foreining (RIF).
På verdsbasis står byggjenæringa for 40 prosent av dei totale klimagassutsleppa. I Noreg rundt 15 prosent.