Stadig færre driver småbruk som Tore og Torill: – De blir rett og slett lei

– I dag er det skikkelig idyll. Det er så deilig, vi trenger slike dager som dette innimellom, sier Torill Stavenes.

Hun trasker nedover bakken fra småbruket, mot innhegningen der grisene bor.

På ryggen hennes sitter sønnen Åsmund og pludrer i en bæremeis.

Samboeren Tore Sevheim går foran dem, tungt lastet med en sekk med kraftfor på ryggen.

I dag går turen som en lek, men i vinter var stemningen en helt annen.

I vind og loddrett regn karret de seg opp i gjørmen på markene to ganger om dagen med 25 kilo for på ryggen.

Da hendte det nok at de lengtet tilbake til det urbane livet på Grünerløkka.

Ikke så enkelt liv

I mars 2020 tok de sats og pakket ned livet i Oslo.

Da hadde de lenge bidratt til å holde «småbruk» på søketoppen på Finn.no sine eiendomssider.

De hadde leflet med tanken på å bli selvforsynt med kjøtt, og hadde øvd seg litt på å dyrke grønnsaker i en parsellhage. Det ga mersmak.

Nå var det slutt på å leke med tanken. Nå var det på tide å satse på det enkle livet på landet.

– Enkle?

Paret ser på hverandre og flirer. Det er få ting som er enkelt med dette bondelivet.

Satset på ullgriser

Kanskje gikk de litt hardt ut. Han er oppvokst på gård, men der var det aldri noen grisebinge.

Hun er byggefelt-unge (det er i alle fall det Tore kaller henne), og hadde kun gårdserfaring fra besøk hos bestemor.

Likevel flesket de til og kjøpte sju ullgriser.

– Ikke kjøp sju griser om du bare skal starte opp litt, sier Sevheim, mens han klør kongen av grisebingen, rånen Harald, kjærlig på ryggen.

Meghan rister på flesket litt lenger borte, hun er også klar for kos.

De hadde flere griser med rojale navn, men nå har de blitt ribbe og bacon. Det har vært mye å holde styr på, for det blir litt ekstra arbeid når man er opptatt av glade dyr.

– Vi er opptatt av å drive på en bærekraftig måte, dyrene skal få leve på en mer naturlig måte, sier Sevheim.

Færre småbruk

På det lille småbruket på Radøy har de 20 høner, 12 sauer og 15 ullgriser. Paret har andre jobber ved siden av småbruket.

Det må de for å få det hele til å gå rundt. Sevheim jobber riktignok noe redusert for å få tid til alt, men gårdsdriften går likevel i minus.

Det er kanskje ikke så rart at ikke flere satser på småbruksdrømmen.

Nær en av fem av de minste småbrukene, altså jordbruksbedrifter under 100 dekar, har gått ut av drift de siste ti årene, ifølge tall fra Norsk institutt for bioøkonomi.

– Det er jo ikke akkurat kjempegode insentivordninger fra staten for at det skal lønne seg å drive smått. Mange ser at det blir for mye arbeid som du ikke får noe igjen for, sier Sevheim.

Blir lei

Ifølge landbrukssosiolog Bjørn Egil Flø er det en del som gir opp etter noen år når de ser at småbruksdrømmen ikke var så idyllisk likevel.

– De blir rett og slett lei. Kanskje fikk de ikke til det de prøvde på. Og de skal ha for at de prøvde, det er viktig å holde liv i disse småbrukene, sier han.

På Radøy er bøndene flinke til å hjelpe nykommerne med ullgrisene, men slik er det ikke alle steder. Flø mener det hadde hjulpet om utdanningsinstitusjonene tilbød kurs til de som vil satse smått.

– Jeg ser at det finnes noen steder, men jeg tror det er viktig at enda flere tilbyr det framover. Vi må lage et system for at de som tør å satse, i større grad lykkes med prosjektene sine.

Bidrar til kulturlandskapet

På Kolstad Matgard bruker de all ledig på småbruket. Lørdagskosen i sofaen og søndagstrimmen på fjellet er byttet ut med gårdsdrift og vedlikehold.

Likevel angrer de ikke, for nå har de begynt å få dreisen på ting.

En ting er at kjøttet fra de glade dyrene blir så godt. For Sevheim gir det stor glede å for eksempel lage godt bacon.

Sauene hindrer dessuten markene i å bli gjengrodde, noe Stavenes er opptatt av.

– Det gror fort igjen om småbrukene ligger tomme. Det gir stor tilfredsstillelse i å se at ting som var overgrodd før, er mer stelt. Om vi kan bidra, må vi jo det, sier hun.

– Og vi får jo fortsatt trim, men nå handler det mest om å løpe etter rømt gris. Det er en slags trim det òg, sier hun og smiler.