Språkrådet refser «Kjøre pils»

Orddelingen i dette ølnavnet skaper storm i sosiale medier.

Kjørepils Ultra i Asker

NYTT LETTØL: «Kjøre pils» er et nytt lettøl i klasse A, på linje med Clausthaler. Etter at NRK omtalte saken debatteres orddelingen i navnet flittig.

Foto: Per Christian Ulsbøl

Den nye lettøltypen «Kjøre pils», som NRK nylig omtalte, vekker debatt. Men det er ikke koblingen mellom bilkjøring og alkohol som diskuteres heftigst i sosiale medier.

Laster Twitter-innhold

– Feilskrevet

Marit Hovdenak, seniorrådgiver i Språkrådet, er ikke tilhenger av orddelinger som «Kjøre pils».

– Det blir fryktelig tydelig når det står med store bokstaver på en flaske. Jeg ser på bildet at det på emballasjen står riktig skrevet i ett ord, sier Hovdenak til NRK.

– Så du mener at «Kjøre pils» er språkmessig feil?

– Ja, absolutt. Det er uheldig å dele ord slik. Alle er enige om at uttaler vi noe som ett ord, da bør man også skrive det sammenhengende. Alternativet er å bruke bindestrek, hvis ordet først skal deles opp, sier språkeksperten.

Det er Norgesgruppens Ultra-kjede som selger den alkoholfrie kjørepilsen, som tappes av Arendals Bryggeri.

LES OGSÅ: – Uheldig og spekulativt

Alle er enige om at uttaler vi noe som ett ord, da bør man også skrive det sammenhengende.

Marit Hovednak, Språkrådet

«Norsk salme bok»

Språkrådet har merket seg at eksempelvis bokforlag har en tradisjon om å dele opp titler på bokrygger. Forrige utgave av Norsk Salmebok hadde tittelen skrevet i tre ord under hverandre: «Norsk salme bok».

Norsk salmebok

ORDDELING: Forrige utgave av Norsk Salmebok hadde tittelen skrevet i tre ord under hverandre.

– Kanskje de som lager bøkene synes det ser penest ut å skrive tittelen slik. Det er sikkert mange flere grunner også. Jeg synes det er litt synd at folk ikke oppfatter skrivereglene. Mange deler ord feil, konstaterer Marit Hovdenak.

Språkrådet har på sin nettside språkhjelp når det gjelder sammensatte ord som nordmenn sliter med, eksempelvis krumkake, lammelår og røykfritt.

Orddelinger

REKLAME: Språkrådet får en god del henvendelser om orddelingsfeil, blant annet i reklame. Her er noen tilfeldige eksempler.

Retteprogrammer får skylda

Hun opplyser at Språkrådet får en god del henvendelser om orddelingsfeil, blant annet på reklameskilt.

Retteprogram, eksempelvis i tekstbehandlingsprogrammet Word, kan være én årsak. Der kan du få rød strek under ordet om du skriver et ordinært sammensatt ord. På mobiltelefoner er gjerne ikke sammensatte ord lagt inn i autokorrekturen, og du får feilmelding.

– Folk bør stole litt mer på sin egen språkfølelse, sier Marit Hovdenak i Språkrådet!

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold