Hopp til innhold

Splitter pine galimatias

Både bt.no og NRK Hordaland har brakt historien om en gal Mathias på Lyse Kloster. Men har det eksistert en ekte galimatias i Os? Her får du svaret.

Lyse Kloster
Foto: Hansen, Helge / SCANPIX

Leser man artikkelen om Mathias Henrikssøn på Wikipedia skal en splitter pine gal abbed ved Lyse Kloster i Os på 1500-tallet ha vært opphavet til uttrykket galimatias. Ikke utenkelig når man ser på hvor i landet og på hvilket tidspunkt bruken av ordet ble tatt i bruk.

- Den første bruken vi kjenner til av uttrykket er fra 1500-tallet, på den tiden da den gale Mathias det refereres til, levde, sier amanuensis ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

- Uttrykket ble blant annet nevnt i et av Ludvig Holbergs stykker, legger han til.

Slo munkene til blods

I kirkelitteraturen er Mathias omtalt som abbed både ved Lyse Kloster og ved Tautra i Trondheimsfjorden. Er dette galimatias?

Mathias var først abbed ved klosteret Tautra og fikk etter hvert sine svin på skogen, og sånn sett er det ikke utenkelig han ble kalt for gal. Til slutt ble han arrestert og fikk rettet en hel anklageliste mot seg.

Han ble blant annet beskyldt for å ikke ha holdt messe på over ett år, han skal ha slått munkene til blods under en gudstjeneste og solgt unna alterkalker og andre av klosterets verdier.

- Det skjedde en oppblomstring av uregelmessigheter da han kom til klosteret, sier teolog og fortatter av boken «Klostrene ved verdens ende», Karl Gervin.

Førsøkte seg på Lyse Kloster

I løpet av Mathias karriere som abbed, gjorde han flere forsøk på å bli abbed ved Lyse Kloster i Os, og reiste flere ganger til Bergen på begynnelsen av 1500-tallet. Men han lyktes aldri, så hva med Mathias på Lyse Kloster?

I «Os Soga» av Nils Tveit får man forklaringen. En navnebror tok over ved Lyse Kloster og var den siste abbeden før klosterdriften ble avslutten på slutten av 1530-tallet. Etter det arbeidet han som sokneprest i Os.

- Det er en nærliggende kobling å tro at dette er samme person, men jeg mener det er en sammenheng man skal la ligge. Man hører nemlig aldri noe ufordelaktig om Lyse Kloster, sier Gervin.

Mathias i Os levde helt til 1565. Skulle det vært samme person som styrte ved Tautra 50 år tidligere, ville mannen vært svært gammel. Det er en annen årsak til at Gervin ikke tror det er samme mann.

- I pamfletter og håndbøker har det blitt gjort en kobling mellom disse to personene, men det er mer som taler mot enn for, sier han og mener at det er konsensus blant forskere og teologer om at det ikke er samme person.

- Men hva med uttrykket, var han gal og har han noe med uttrykket galimatias å gjøre?
- Nei, han er aldri omtalt som gal, eller som Gale-Mathias. Men i boken min skrev jeg at han var blitt en slags Gale-Mathias. Jeg hentet det fra et Asbjørnsen og Moe-eventyr, fordi jeg mente det var et beskrivende uttrykk å sette på ham, sier Gervin.

I all verdens ordbøker

Uttrykket, som egentlig skrives galimatias, er av ukjent opprinnelse. Utne ved UiB sier at det brukes mest om bråkete diskusjoner.

- Gali betyr hane og gallus blir brukt om en disputas. Matias kommer av gresk for viten. I klartekst betyr uttrykket en bråkete diskusjon som utgjør akademisk ordkløveri, som er intetsigende for folk flest. Altså vrøvl, forklarer han.

Selv om Holberg tok i bruk uttrykket på samme tid som Mathias levde, sier Utne at det neppe kan komme fra en gal, norsk abbed. Han trekker blant annet frem sine spanske, tyske og danske ordbøker, hvor man også finner uttrykket i samme form og betydning som på norsk.

- Ordet var allerede på 1500-tallet i bruk i Paris, så det er lite sannsynlig at uttrykket kommer fra en norsk abbed, konkluderer han.