Vindforholdene har spilt en viktig rolle i brannen på Sotra, både på godt og vondt.
Da brannen utviklet seg torsdag i forrige uke, gjorde vinden at brannen spredte seg med fire-fem meter i sekundet. Lite vind den påfølgende natten kan ha forhindret katastrofe.
Onsdag blusset brannen opp på ny, da vinden tok seg opp igjen.
Den raske spredningen har også skremt de mange mange brannfolkene som har vært med i slukningsarbeidet.
– Det som fascinerer oss mest rent brannfaglig, er det vi kaller for «hoppet», som man ser på bildet her, sier beredskapsleder Jarl Hestad ved Øygarden brann og redning, som var på jobb som innsatsleder mens brannen pågikk.
– En tarm av brannen gikk ut fra hovedbrannområdet, brant forbi et byggefelt og hoppet rett over Kårtveitpollen. Vi har beregnet hoppet til 260-270 meter, sier Hestad.
Utfordrende vindforhold
Meldingen om at flammene hadde krysset over til andre siden kom helt uventet på brannmannskapene. Ytterligere spredning mot nordvest kunne medføre fare for flere boligområder.
– Da ble vi litt svett. Heldigvis hadde vi gode hjelpere i form av helikopter og andre brannetater som var på vei inn i området, så vi fikk tatt det tidlig. Men det var et potensial der, sier Hestad.
Både intensiteten og de skiftende vindforholdene gjorde storbrannen særdeles utfordrende for de mange brannfolkene som kjempet mot flammene, selv om mange av dem tidligere har vært ute for enda større branner.
– I hovedsak var dette en hendelse som startet rimelig forutsigbart. Utfordringen kom da vi fikk en uventet vinddreining mot bebygget område. Da ble det hektisk med tanke på å sette opp en beskyttelseslinje, sier Hestad.
Han mener «hoppet» over fjorden godt illustrerer de særdeles utfordrende vindforholdene.
– De er uforutsigbare her vest i havet. Vinden treffer fjellformasjoner og knatter og spretter alle veier. Det er en grunn til at vi snakker om nordavind fra alle kanter her ute, sier beredskapslederen.
– Skummelt, men ikke unikt
Brannøkolog Henrik Espedal, som er ekspert på kontrollert avbrenning av lyngheier, er ikke overrasket over at brannen klarte å krysse en fjord på 260-270 meter.
– Det er ordentlig skummelt at det skjer, men det er ikke unikt. Jeg har hørt om liknende tilfeller ved slike store branner, blant annet i Canada, sier Espedal.
Han mener årsaken er glødende eller brennende biter av vegetasjonen som er blitt kastet opp i luften av brannens egen oppdrift og fraktet over fjorden av vinden.
– En brennende bit av en ulmende kvist kan bli fraktet langt av gårde hvis det blåser godt. Og det skal ikke mye glo til for å antenne dødt gress, sier Espedal.
Les også:
SE DIREKTE: