Sør-Norge jubler for det nye helikopteret – Tromsø-leger mener det svekker beredskapen

Mads Gilbert, overlege ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), uttalte nylig til VG at «beredskapen svekkes» når de må bruke et H145-helikopter som reservehelikopter for sitt faste AW139-helikopter.

Til NRK sier Gilbert at UNN-legene står samlet bak utsagnet. De mener H145 er for lite, for tregt og har for kort rekkevidde.

Utspillet skaper irritasjon og bekymring andre steder i Helse-Norge, der man nylig har fått nettopp H145 som faste ambulansehelikoptre flere steder.

– Jeg vil ikke være med på at vi driver uforsvarlig her i Sør-Norge, sier Hans Julius Heimdal, seksjonsoverlege på luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

NRK har snakket med flere luftambulanseleger i Bergen, som reagerer på det de mener er «svartmaling» av ambulansehelikoptrene deres.

De mener det kan skape frykt dersom befolkningen tror beredskapen svekkes med H145-helikoptrene de bruker til redningsoppdrag i det daglige.

– En betent sak

NRK vet at misnøyen med utspillet fra Gilbert har vært tatt opp internt i Helse Bergen, men også på tvers av helseforetakene, for å få slutt på kritikken av de nye helikoptrene.

– Dette er jo en betent sak, og jeg vil helst ikke siteres på hva jeg mener om vurderingene til legene i Tromsø, sier Øyvind Østerås, leder for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen.

– Jeg kjenner ikke begrunnelsen for at denne helikoptertypen ikke skal passe i Helse Nord, annet enn fra media. Men jeg må i alle fall si at jeg ikke ser at H145-helikopteret ikke skal kunne utføre alle luftambulanseoppdrag i Helse Bergen. Vi løser våre oppdrag veldig godt med dette helikopteret, sier han.

– Gir bort tid som kunne vært brukt til å redde liv

Et samlet medisinsk fagmiljø ved UNN står altså bak kritikken mot H145 som reservehelikopter, ifølge Gilbert.

Akuttlegene i Tromsø vil ikke at det er dette som skal settes inn når det oppstår problemer med AW139-helikopteret deres, eller det er til vedlikehold.

– Vi har sammenlignet tidsbruk på to typiske ruter, og funnet at H145 bruker ca. 17 prosent lengre tid på oppdragene enn AW139, sier overlege ved UNN, Ole Magnus Filseth.

– Tidstapet blir større jo lenger avstandene er, og i Nord-Norge er det store avstander. Når vi skal rykke ut til personer med hjerneslag, hjerteinfarkt, blodforgiftning og alvorlige skader, eller nyfødte, så er det å velge et slikt reservehelikopter, det samme som å gi bort tid som kunne brukt til å redde liv, mener Gilbert.

Jubel i Trondheim, Bergen og Oslo

Men samtidig, andre steder i Helse-Norge, har det den siste tiden vært jubel over oppgradering til nettopp H145, fra de eldre H135-helikoptrene:

– For oss er H145 etterlengtet og veldig tilfredsstillende, sier Sindre Mellesmo, leder for klinikk for akutt- og mottaksmedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Helse Bergen var storfornøyde da de tidligere denne uken inviterte pressen til «innvielsen» av sitt nye H145-helikopter.

– Vi oppfatter dette som et stort helikopter, med vesentlig større plass enn vi er vant til fra H135. Det har bedre tekniske løsninger, kan løfte tyngre, rekker lenger, og gir oss mulighet til å ta med mer utstyr og medisinskfaglig kompetanse, sier akuttsjef Øyvind Østerås.

Verken han eller Mellesmo har uttalt seg om dette tidligere, og det har heller ikke Hans Julius Heimdal ved OUS. Men grunnet kritikken de nå opplever kommer mot H145, ser de det som nødvendig å gå ut og forsikre befolkningen om at helikopterberedskapen i Midt- og Sør-Norge er ivaretatt.

– Vi er kjempefornøyde med helikopteret. Det dekker alle våre behov, også til den type transporter som de gjennomfører i Tromsø. Hvis du titter litt ut i verden, og ser hva man har der, er det ingen tvil om at vi i Norge nå har fått helikoptre på øverste hylle, sier Heimdal.

Nye helikoptre over hele landet

Alle landets tolv baser får nye ambulansehelikoptre i løpet av sommeren, etter at Lufttransport AS tapte anbudet på ambulanseflyging, og Norsk Luftambulanse AS overtok fra 1. juni i år.

I tillegg dobles antall reservehelikoptre.

Helseforetakene har selv bestemt hvilke av de tre helikoptertypene de ville ta seg råd til. Det største og dyreste er AW139, det mellomste er H145, og det minste og billigste er H135.

Når alle de nye helikoptrene er på plass, vil de tre typene fordele seg slik på landets tolv baser:

• AW139: Ålesund og Tromsø.
• H145: Bergen, Arendal, Evenes, Førde, Trondheim, Brønnøysund og Lørenskog.
• H135: Stavanger, Førde, Dombås, Ål og Lørenskog (som har to helikoptre tilknyttet OUS).

Helse Bergen og Haukeland universitetssjukehus hadde tidligere en eldre versjon av H135.

De nye H145-maskinene gir dem blant annet mulighet til å ha en såkalt ECMO-maskin med seg i helikopteret. Det gjør at pasienter som trenger livreddende førstehjelp kan fraktes til sykehuset uten å kobles fra hjerte- og lungemaskinen, forklarer akuttsjef Østerås.

– Det eneste argumentet er pris

I Helse Nord ønsket man egentlig et AW139-helikopter også som reservehelikopter, men landet til slutt på H145. Årsaken var at AW139 er langt dyrere, både i innkjøp og drift.

Helse Nord-direktør Lars Vorland har selv innrømmet at tilbudet blir dårligere med H145 som reservehelikopter.

– Alle er egentlig enige om dette, og vi har sagt veldig klart ifra i flere år. Men vi blir ikke hørt. Det eneste argumentet er pris, hevder Gilbert.

Han mener det blir fullstendig feil å sammenligne flyginger i Nord- og Sør-Norge.

– I Sør-Norge er det kortere avstander, og mindre tidstap som følge av lavere hastighet. Det er helt andre klimatiske forhold, som gjør at man ikke trenger den samme løftekraften. Vi er dessuten den eneste basen i Norge som har fløyet både H145 og AW139, og derfor har grunnlaget for å sammenligne, sier Gilbert.

Han mener også det kan ligge i en risiko i at pilotene må skifte mellom å betjene to helt ulike helikoptertyper.

– Vil ikke være med på at vi driver uforsvarlig

Gilbert møter liten forståelse hos Heimdal ved OUS, som ikke liker at deres H145-helikoptre «svertes».

– Vi synes støyen i Tromsø er helt unødvendig. De har lagt opp systemene sine etter et helikopter med større plass, og med reservehelikopteret kan de ikke ha med like mye utstyr. Jeg skjønner at de synes det er dumt å måtte endre litt i oppsettet, men det er jo bare snakk om noen uker i året, sier Heimdal.

Han ser behov for å understreke at det ikke er noen grunn til bekymring for helikopterberedskapen i Helse Sør-Øst.

– H145 dekker alle våre behov. Vi synes det er synd når de i Tromsø sier de ikke kan levere en forsvarlig helsetjeneste med dette helikopteret, for det mener vi absolutt at vi gjør.

– Får ikke plass til utstyr

Akuttlegene i Tromsø sier AW139 gir plass til å ha utstyrspakker til rask innsats ved både skred- og drukningsulykker permanent installert i helikopteret.

Kuvøseteamet de har etablert for akutt syke nyfødte, får ikke plass i H145, dersom moren skal være med. Plassmangel rammer også det etablerte ECMO-teamet, forteller de.

Videre peker de altså på rekkevidden, og at store geografiske avstander gir hastigheten mer betydning, som overlege Frode Sørensen tidligere har uttalt til Dagbladet.

Sindre Mellesmo i Helse Midt-Norge sier han ikke skjønner argumentene om ECMO- og kuvøseteamene.

– Vi er tvert imot fornøyde med hvilke muligheter H145 gir oss til å ha et bra kuvøseteam om bord. Man kan i alle fall ikke si at beredskapen svekkes fordi en mor ikke blir med. Det må i så fall være rekkeviddeproblematikken som skulle ha noe med beredskapen å gjøre, sier Mellesmo.

OUS er fornøyde med det nye helikopterets fasiliteter til å frakte pasienter tilkoblet hjerte- og lungeredningsmaskin.

– Vi har fløyet flere titalls ECMO-pasienter fra Bergen til Oslo i H145, og er veldig fornøyde, sier Hans Julius Heimdal.

– De kjenner ikke nordnorske forhold

Konfrontert med uttalelsene fra Mellesmo og Heimdal, gjentar UNN-lege Mads Gilbert at man i Sør-Norge ikke har godt nok sammenligningsgrunnlag.

– Vi har respekt for deres erfaringer, så det ville vært fint om de kunne respektere de faglige erfaringene vi har. Vi er det eneste medisinskfaglige miljøet som har prøvd begge helikoptertypene. Med all respekt for Sør-Norge, så vet vi hva vi snakker om.

– Men kan du forstå at de reagerer på din uttalelse om at beredskapen svekkes med helikopteret de bruker?

– Nei, for de kjenner ikke nordnorske forhold. Vi har lenger transporter, tøffere vær, færre baser, og flere vanskelige redningsoppdrag. Dessuten har vi aldri sagt noe om beredskapen i Sør-Norge. Det er beredskapen i Nord-Norge vi er opptatte av, fastslår Gilbert.