Det seier Jon Berge, informasjonsdirektør i IF, om dei store skadane som smågnagarar påfører norske bygg gjennom året.
I løpet av eitt år står smågnagarane for kring 30 prosent av alle skadedyrangrep. Prislappen passerer svimlande 50 millionar.
– Det dei ikkje står for i tal skade, tek dei definitivt att i kostnad, konstaterer Berge.
Uvanleg mykje i år
Det kan også Per Olav Erikstad skrive under på. Han arbeider som skadedyrkontrollør i Sunnfjord og har sett uvanleg mykje smågnagarar som trekkjer innomhus i vinter.
Ein mild og fuktig haust har gjort at musene har levd godt ute. No når kulda har kome trekker dei inn. Då kjem problema for huseigarane.
- Les også: Slik unngår du å få mus i hus
– For veldig mange av dei som tek kontakt med oss profesjonelle, så har problemet kome for langt, seier Erikstad.
– Det er ikkje musene ein ser eller får i fella som er problemet. Det er alle dei som lever i skjul, seier han.
Formeirar seg raskt
Ei mus treng ikkje større opning enn seks millimeter for å komme seg inn. Då kan den også formeire seg raskt om den får leve i skjul. Ei mus kan få opp til ti kull i året.
Og den kan leve av nær kva som helst.
– Dei kan ete på klede og tøy, treverk, isolasjon og leidningar. Dei klarar seg nesten utan drikke. I ein kjellar kan dei klare seg med det som finst av kondens på røyr, eller den fukta som er i treverket, seier Erikstad.
Ikkje lett å bli kvitt
Skadane blir kostbare og komplekse å rydde opp etter. Informasjonsdirektør Berge seier han har sett mange skader på over fleire hundre tusen kroner.
- Les også: Mus angriper bilane
Og enkeltskadar på over ein million kroner.
- Les også: Musa kan hoppe ein halvmeter
– Det er heilt forferdeleg kor hardt dei kan angripe eit hus om dei får utvikle seg over tid, legg Berge til og ber folk sjå godt etter i hus og hytter.
I år er musefeller for lite
– Dersom ein først har fått eit museproblem vil eg tilrå folk å ta kontakt med fagfolk eller søke på internett, seier Erikstad.
Eit enkelt råd til folk i byggjefelt med små hagar er å køyre vekk gras, eller ha graset i lukka kompostbingar. Det gir færre yngleplassar.
– Det kan halde bestanden på eit nokolunde nivå. I eit ekstraordinært år som dette kan det vere god hjelp.
– Kva med dei gode, gammaldagse musefellene?
– Dei er framleis gode, men i ekstraordinære år som i år, blir feller rett og slett for lite, seier Erikstad.