Hopp til innhold

Slik var dramaet før demningsbristen: «Kan du forberede en forklaring på at dette kunne skje?»

To timer før demningen ved Munkebotsvatnet i Bergen ga etter, diskuterte ansatte i vann- og avløpsetaten hvordan de skulle forklare hva som hadde gått galt.

Munkebotn melding

TO TIMER FØR BRISTEN: Bildet viser arbeidet med å bygge et overløp, som man håpet skulle forebygge en brist i den midlertidige fangdemningen, onsdag 22. august. Senere samme dag ga fangdemningen etter. To timer før bristen diskuterte kommunen hvordan de skulle forklare hva som hadde skjedd.

Foto: Bergen kommune

Bergen kommune har tirsdag gitt NRK innsyn i den interne korrespondansen knyttet til det som kulminerte i at den midlertidige fangdemningen ved Munkebotsvatnet kollapset 22. august.

Bristen førte til stenging av E39, evakuering av 133 personer og skader på eiendommer, trolig i millionklassen.

Dette er de samme dokumentene politiet nå bruker i etterforskningen sin. Politiet ba først kommunen holde på dokumentene inntil de var ferdige med etterforskningen, men kommunens advokater kom til at de måtte utleveres.

I tillegg til korrespondanse mellom Bergen kommune, entreprenøren og NVE i forkant og underveis i utbedringsarbeidet, består materialet blant annet av skjermbilder av flere titalls tekstmeldinger.

De er sendt mellom entreprenørens og kommunens ansatte, og internt mellom ansatte i kommunens vann- og avløpsetat, i dagene og timene før demningen brast.

M:Ikke eg , men har regnet i hele dag siden kl 7
M:Renner i flomløpet nå
K:Er der noko meir eg kan gjere på noverande tidspunkt?

ons. 22. aug., 18:12

M:Nei, men kan du forberede en forklaring på at dette kunne skje? Ikke at vi har gjort noe galt, men må ha en forklaring.

Sendes meg


M

Fikk beskjed om ikke å uttale seg

Demningen brast onsdag 22. august i 20.20-tiden. Meldingene viser at ansatte i vann- og avløpsetaten allerede to timer før dette var opptatt av hvordan de skulle forklare hva som hadde gått galt.

«Er det noko meir eg kan gjere på noverande tidspunkt», spør en av dem.

«Nei, men kan du forberede en forklaring på at dette kunne skje? Ikke at vi har gjort noe galt, men må ha en forklaring», får vedkommende til svar av en kollega.

Lederen for vann- og avløpsetaten, Magnar Sekse, har så langt vært varsom med å peke direkte på feil hos entreprenøren som årsak til hendelsen. Denne meldingen viser altså at ansatte i vann- og avløpsetaten allerede før bristen mente kommunen hadde sitt på det tørre.

«Skal eg starte "på begynnelsen"? Hvorfor fangdammen ble bygget osv», spør kollegaen tilbake.

Det kommer det ikke svar på, men litt senere får vedkommende beskjed om ikke å uttale seg til media, men henvise til en mellomleder i etaten.

Magnar Sekse viser i dag til at SMS-ene er sendt da de var i en beredskapssituasjon. I en e-post til NRK skriver Sekse at den ansatte deltok i kriseledelsen, og at han oppfatter denne utvekslingen som en beskjed om å forberede informasjon om hendelsen og situasjonen.

«Nu er vi snart i krise»

Allerede søndag innså entreprenøren at den stigende vannstanden kunne by på problemer.

«Nu er vi snart i krise», skriver en representant for entreprenøren til en kommuneansatt fire dager før demningen brast.

søn. 19. aug., 11:59

:Nu er vi snart i krise

Kommunen har tidligere uttalt at vannstanden i dammen gikk ned dagen etter.

Men de interne meldingene viser også at mens kommunen onsdag var i ferd med å sette kriseberedskap og forberedte seg på å svare for hvordan bristen kunne skje, trodde den samme representanten for entreprenøren at de ville unngå brist.

«Det komme til at gå bra», skriver han i en melding til en ansatt i vann- og avløpsetaten om ettermiddagen onsdag 22. august.

Men omtrent i samme tidsrom er det tydelig at kommunen forbereder seg på det verste.

«Ring meg. Kommunaldirektøren lurer på om det skal settes krisestab», står det i en intern melding sendt klokken 15.36.

– Vi var i beredskapssituasjon

Kommunaldirektør Anne Iren Fagerbakke sier til NRK at det blir umulig å kommentere hver enkelt sms for seg.

Hun påpeker at kommunen var i en hektisk beredskapssituasjon.

– Vi jobbet parallelt med å informere, evakuere, overvåke demningen og samtidig svare media. Det var mye informasjon som skulle gis og hentes ut fra de samme aktørene, samtidig, skriver Fagerbakke i en tekstmelding.

– Både før og under hendelsen jobbet prosjektet aktivt med å sette i verk tiltak som de mente mest effektivt kunne forhindre hendelsen. De gjorde de vurderinger som de mente var riktige der og da.

Her brister demningen i Bergen