I ei meningsmåling svarer sju av ti at de ønsker sjøkabel i Hardanger, kun en av ti vil ha luftspenn hele veien.
Mandag denne uka snudde regjeringa og bøyde av for presset fra Vestlandet. Nå skal sjøkabel-alternativet utredes, men det gir ikke positive utslag for regjeringspartiene.
Samtidig som det nå er et folkekrav med sjøkabel får regjeringa det glatte lag for håndteringa av saken. Sju av ti sier de synes regjeringa har håndtert kraftlinjesaken dårlig.
- Det har vært en serie av saker i det siste hvor regjeringas håndtering av saken har kommet i større fokus enn selve sakens innhold.
- Spenninger i regjeringa
- Ikke minst så har vi sett at det er spenninge mellom de tre partiene i regjeringa. Det er vel knapt noen annen sak det har vært tydligere enn i denne saken, sier forskningsleder Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.
- Det har vært en offentlig skittkasting mellom Senterpartiet og SV.
LES OGSÅ:
- Regjeringa er sliten
Bernt Aardal får støtte av av førsteamanuensis Jan Erik Grindheim ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han mener regjeringa har kommet uheldig ut av Hardanger-saken.
- Dette kommer på toppen av alt for ei regjering som allerede er sliten.
- Regjeringa krangler også internt og har en leder som ikke er spesielt sterk. I denne saken har nok Stoltenberg bestemt seg for å stå på, men har fornuftsmessig gitt etter for et folkekrav, sier Grindheim til NRK.
- Tenker på Vestlandet
Samtidig prøver statsminister Jens Stoltenberg å overbevise hordalendingene om at kraftvedtaket ble gjort til beste for Vestlandet.
- Vi er opptatt av å føre kraft fram til Bergen og det gjør vi av hensyn til folk på Vestlandet. Det er ikke sånn at vi bygger kraftledninger på Vestlandet, det er ikke slik at vi bygger dem for folk i Oslo.
- Vi er dypt urolige for at Bergensområdet skal oppleve høye priser og mange på kraft. Det må vi gjøre alt for å unngå, sier Stoltenberg til NRK.
