Reporter Karl Kristian Langeland var send til Oppstryn for å lage innslag om lamminga på garden til Margaret Skåre og Ingolf Folven, og det vart full klaff. Ei søye var klar til å lamme då klokka hadde passert åtte.
Reporter Karl Kristian kunne fortelje at søya pusta og pesa og at Margaret hadde fått tak i nokre små klauver. Men det var slett ikkje noko lite lam ho skulle vere fødsleshjelp til.
– Dette er stort, det er eit enkelt lam, så vi har sett oppunder ein trilling frå i går, så får vi håpe det går bra.
For dei prøver å lure søyer med berre eitt eige lam til å ta til seg lam frå søyer som har kome med trillingar eller firlingar.
– Det er eigentleg enkelt, berre vi gir dei desse lamma før dei lammar sitt eige.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Og her kan du sjå fødselen til verelammet som fekk namnet Karl Kristian:
– Det må bli Silje
Og så kunne Karl Kristian rapportere, til akkompagnement av livleg breking frå lam og søyer at lammet kom til verda.
– Eit stort og fint lam. Der ristar det seg, og mora er kjapt nede og sleiker det. Det ser ut til å gå bra dette, Margaret?
– Ja, det ser bra ut. No er det viktig å få litt fostervatn på det andre lammet slik at ho ikkje avviser det. Det vart ei jente, så då kan det ikkje heite Karl Kristian.
– Då må det bli Silje?
– Då må det bli Silje, ja. Det passar bra. Vi har hatt ei Silje før.
Rørt fadder
For på garden til Margaret og Ingolf får alle sauer og lam namn.
– Det starta då vi hadde åtte sauer, no har vi 85. Men det er viktig å ha namn på dei.
– Men hugsar du alle namna?
– Eg hugsar namnet eg ser nummeret.
Og i studio tok Silje Guddal gjerne på seg rolla som fadder.
– Eg vart nesten litt rørt, eg. Tenk på det, lamming på direkte radio, det synest eg er stas.
– Vårens vakraste eventyr
Karl Kristian Langeland kallar det som skjer i sauefjøsen for vårens vakraste eventyr. Og få minutt etter lamminga kunne han fortelje at Silje vog 5,7 kilo.
Men i sauefjøsen er det og fleire flaskelam, og det er barnebarnet til Margaret og Ingolf, Caroline Folven Røyrvik, som denne dagen har ansvaret for å gje dei mjølk.
– Det er kjekt å få stelle med lamma.
Hennar favorittlam er av rasen suffolk.
Og bestemor Margaret set pris på at Caroline er med.
– Det er jammen godt. Ho har vore her sidan ho var heilt lita. Ho ser og får med seg det meste, og då er det greitt å ha henne her. Vi kan reise bort, for ho kan ta imot og greier det meste.
På garden i Oppstryn har dei til no fått 50 lam sidan forrige onsdag, det går i eitt. Framleis er det nesten 70 sauer som skal lamme. Først rundt 17. mai er dei ferdige. Men Margaret Skåre blir ikkje lei.
– Det er noko eg ser fram til kvart år, sjølv om det er travelt å vere oppe kvar natt. Det er noko heilt anna enn kjeinga til geitene, for dei greier det mykje betre sjølv. Det er mykje koselegare med sauene.