– Å Gud, ja! Vi vil ha det mye bedre med Norge enn med skottene, sier Alister Ingster i den shetlandske uavhengighetskampanjen til NRK.
Én uke etter at Skottland skal stemme over uavhengighet fra Storbritannia, jobber de tidligere norske øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene nå med å rive seg løs fra Storbritannia og Skottland.
– Trenger uavhengighet for å overleve
I 400 år fram til rundt år 1500 var Shetland, som ligger midt i Nordsjøen mellom Vestlandet og Skottland, en del av Norge.
– Og da fikk Shetland være uavhengige, men under den norske kronen, sier uavhengighetsforkjemperen Ingster.
Øyene ligger 350 kilometer vest for Bergen, mens de ligger 210 kilometer nord for det skotske fastlandet.
Nå ruster Ingster og flere andre politiske grupperinger på Shetland, Orknøyene og Hebridene til en folkeavstemning om uavhengighet i september.
- LES OGSÅ:
– Den eneste måten Shetland kan overleve på etter oljealderen, er gjennom selvstendighet, hevder Ingster.
For i dag føres to tredeler av den britiske nordsjøoljen i land på Shetland.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Et land i vekst
Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Universitetet i Bergen, kjenner Shetlands historie svært godt. Han forteller om et land som har forandret seg mye de siste 30 årene.
– For dem som var på Shetland på 80-tallet og som i dag reiser tilbake, er det en totalforandring. De har modernisert og oppdatert hele øysamfunnet sitt. De har rett og slett gjort det til en attraktiv plass på bo, sier Sunde.
Også fraflyttingen fra Shetland har gått ned. Det er faktisk første gang på nesten 150 år at folketallet har økt, forteller han videre.
Sunde mener frustrasjonen på Shetland handler om mangel på forståelse i Edinburgh og London.
– Avstanden fra Shetland til Norge er like stor som fra Shetland til Edinburgh. De spesielle forholdene på Shetland er ikke bedre forstått her i Norge enn de ville vært i Edinburgh.
Tror et uavhengig Shetland vil få problemer
Ifølge Sunde er Shetland avhengige av å kunne hekte seg på et annet samfunn som kan tilby ting som for eksempel spesialhelsetjeneste. Han tror bestemt at Shetland som uavhengig stat vil få store problemer.
– I realiteten er ikke Shetland større enn øya Stord i Sunnhordland. Shetland mangler rett og slett for mange av de funksjonene som vi forventer av en stat.
Malcolm Bell er formann for Shetlands lokale parlament. Han stiller seg ikke bak kravet om selvstendighet. Han vil ikke ha uavhengighet, men heller mer selvstyre.
– Vi vil ha muligheten til å ta beslutninger på vegne av våre egne borgere. Det er ikke godt nok for oss å bli pålagt viktige beslutninger tatt i London, Edinburgh eller Oslo for den saks skyld. Disse beslutningene må vi kunne ta selv, sier han bestemt.
– Et forhandlingsutspill
Det er 18. september at Skottland holder folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia. Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen, mener kravet om en egen folkeavstemning for Shetland og de andre øygruppene først og fremst er et smart kort å spille overfor skottene.
– Når de fikk den gode ilandføringsavtalen for oljen var det jo fordi de var de mest beinharde forhandlerne disse oljeselskapene hadde møtt. Jeg tror vi skal se på dette som et forhandlingsutspill fra Shetland sin side.
Stuart Hill er blant frontfigurene i selvstendighetskampen. Han vil ha et selvstendig Shetland, med nære bånd til Norden.
– Det er jo blant de nordiske land vår historie ligger. De fleste her ser ikke sine røtter i England eller Skottland, men i Norge, sier han.