– Utviklingshemmede plasseres i bofellesskap mot sin vilje

– Mange opplever at de ikke har annet valg enn å stå i kø.

Det sier Tove Linnea Brandvik. Hun er styreleder i organisasjonen SAFO, som jobber for utviklingshemmedes rettigheter.

Hun er en av dem som har reagert etter at NRK skrev om 26 år gamle Gina som har ventet i seks år på kommunal bolig i Bergen.

Og Gina er ikke alene.

I Norges fem største byer alene står 250 utviklingshemmede i boligkø. Over 1000 voksne utviklingshemmede bor hjemme hos foreldrene sine.

Årsaken til det er et brudd på den internasjonale FN-konvensjonen, mener Brandvik.

– Vi fratar de menneskene som ønsker andre løsninger, et reelt valgalternativ. Utviklingshemmede blir plassert i bofellesskap mot sin vilje, sier hun.

Krever bedre tilrettelegging

I FN-konvensjonens artikkel 19, står det at Norge og andre medlemmer plikter seg til å sikre at:

• «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform.»

Brandvik mener at løsningen i mange norske kommuner i stedet er å bygge stadig større bofellesskap.

I et bofellesskap bor utviklingshemmede i egne leiligheter, men deler fellesarealer som for eksempel kjøkken, vaskeri, spiserom og/eller arbeidsrom.

– Hva mener du konsekvensen av det blir?

– Se for deg at samtlige barnefamilier som hadde barn i samme barnehage måtte bo i samme blokk. Synes vi det er greit at én gruppe i samfunnet i hovedsak blir tilbudt en bestemt boform? Utviklingshemmede er like forskjellige som alle andre innbyggere og vil ha like stort behov for ulike løsninger som alle andre har, sier Brandvik.

Hun krever at kommunene bedre legger til rette for å hjelpe de utviklingshemmede, som ønsker det, inn på privatboligmarkedet.

– Vi kan ikke ende opp med et system der rike og resurssterke kommer seg inn på privatboligmarkedet og svaktstilte blir stående igjen i køen, sier hun.

Regjeringen: Flest mulig skal ha egen bolig

Utviklingshemmede kan søke om startlån via Husbanken for å kunne kjøpe seg egen leilighet.

Men i dag eier kun én av ti utviklingshemmede nordmenn egen bolig.

I en e-post svarer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) for regjeringen. De ønsker og har som mål at flest mulig skal eie egen bolig uavhengig om man er utviklingshemmet eller ikke, ifølge ham.

«Vi vet at utviklingshemmede har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet, og de har ofte få valgmuligheter.», skriver han.

Statsråden anerkjenner at bidraget med startlån og investeringstilskudd gjennom Husbanken, ikke er nok.

«Fremover vil regjeringen derfor teste ut nye metoder, for eksempel leie-til-eie-modeller, som kan sikre et bedre boligtilbud for utviklingshemmede. Vi vil også legge til rette for at kommunene bidra til en smidig overgang fra barndomshjem til egen bolig.», skriver Astrup.

Statsråden vektlegger at regjeringen trenger mer kunnskap om hvordan utviklingshemmede bor i dag. På oppdrag fra regjeringen skal Husbanken derfor utarbeide en nasjonal kartlegging av bosituasjonen til utviklingshemmede. Denne skal være klar til høsten.