– Jeg husker alt, selvfølgelig. Men det fremstår bare som et kaosbilde.
Ruben Oddekalv gestikulerer med armene over hodet når han forteller om dagen for to uker siden, da han fant faren sin død.
Kurt Oddekalv falt gjennom isen på Bahusvatnet på Kalandseidet i Bergen etter et forsøk på å redde hunden fra å drukne.
Tidligere på dagen hadde ikke faren møtt opp til et møte. Det skjedde innimellom, at ting dukket opp.
Men denne gangen fikk sønnen en dårlig følelse.
– Jeg husker følelsen da jeg fulgte sporene ned. Jeg begynte å ane uro da jeg så at det hadde skjedd ting på isen.
Var livredd for isen
Kurt Oddekalv uttalte flere ganger at han var livredd for isen.
– Denne isen var «no go» i barndommen. Vi fikk aldri gå på skøyter her. Han har vært veldig klar over hvilken risiko han har utsatt seg selv for.
At han likevel tok risikoen for å redde hunden, sier mye om ham, mener sønnen.
– Det sier det meste. Det er jo dette han har jobbet med i 40 år av livet sitt. Han fikk reise på en måte som var verdig, føles det som.
– Lignet ikke på noen andre
Onsdag formiddag var familien samlet i Fana kirke. Kurt Oddekalv ble bisatt i en trekiste pyntet med en fargerik blomsterbukett.
Under bisettelsen ble miljøforkjemperen rikt beskrevet av hans aller nærmeste:
«Kurt Oddekalv var seg selv og lignet ikke på noen andre».
«En gjennomseriøs, kunnskapsrik mann som forsto at vi var på feil kurs, og måtte rette skuten opp».
– Pappa var en ekte gigant. Det mest gigantiske var hjertet hans. Der hadde han alltid plass til de som trengte det, og kanskje de som trengte det aller mest, dyrene, sa sønnen Odin Oddekalv Skogen.
Han fortalte at den personen faren var i media, bare var ti prosent av faren de kjente.
Flere musikalske bidrag fikk plass under bisettelsen. Blant annet en instrumental versjon av låten «Den siste mohikaner».
Tar kampen videre
Nå tar Ruben Oddekalv over kampen. Han blir ny leder i Miljøvernforbundet, organisasjonen som faren startet.
– Vi delte lidenskapen for både natur og håndverk. Han var en god lærer, og klarte å lære oss kjærligheten til naturen. Så kom resten av seg selv. Det virker bevisst, sett i ettertid.
Sønnen avviser at han blir «en ny Kurt».
– Det er en ny tid nå. Vi var enige om retningen og de store linjene, men ikke nødvendigvis alle trinnene i den retningen, sier han.