«Ingen» vil ansette Remi

– Det går jo litt berg-og-dal-bane hvor motivert jeg er.

Remi André Tryti (27) har cerebral parese, og sitter i rullestol.

I en liten leilighet i Bergen sentrum tilbringer han hverdagene.

Men ikke fordi han vil det. For de siste seks årene har han aktivt søkt jobber. Hver eneste gang, har han fått avslag.

– Jeg har rundet alt på Netflix og Viaplay. Dessverre.

Fått «kanskje» og unnskyldninger

Teknikk har alltid interessert han. Da han gikk på videregående startet han en egen bedrift, der han fikset telefoner.

En periode var han taxisjåfør på Voss.

Så tok han fagbrev som dataelektroniker.

Men da han ble mer og mer avhengig av rullestol, ble alt vanskeligere.

– Jeg har fått et par «kanskje», som har endt opp med et «nei». Eller så har det bare dratt ut i tid, og hele tiden kommet nye unnskyldninger.

– Hva tror du er grunnen til at du ikke har fått jobb på seks år?

– Jeg vet ikke. Det kan hende at de ikke vet hva diagnosen går ut på. Jeg tror det er for lite kunnskap om den, sier han.

Et siste forsøk

De siste to årene har veileder Katrine Bjørnsen i Frisk Utvikling, som har ansvar for oppfølgingstiltaket i Nav, hjulpet han.

Sammen har de stagget hodet i veggen.

– Rullestol krever jo litt tilrettelegging. Veldig mange kvier seg og ser begrensninger istedenfor muligheter. Det er lettere å si nei.

Siden han har prøvd alt i regi av Nav, blir han snart uføretrygdet.

Etter en lang runde bestemte hun seg til slutt for å legge ut en annonse på Facebook.

– Det var siste rop om hjelp. Jeg unner han oppriktig en mulighet. Han er en ungdom som har så lyst, og har prøvd så lenge, sier hun

Åpen for tilbud

På ett døgn har posten hennes blitt delt over tusen ganger.

– Jeg er overveldet over responsen. Det var dette vi drømte om.

Flere arbeidsgivere har tatt kontakt. Neste uke venter et par intervjuer.

Remi André har søkt jobb som dataelektroniker og reparatør og andre ting.

Men egentlig det ikke så nøye hva han jobber med. Han vil gjerne ha en fulltidsstilling.

– Jeg vil gjøre noe og hjelpe til. Føle meg nyttig, sier Tryti.

Han håper at annonsen fører til at han får en sjanse.

– Uførhet er en kjedelig vei. Du blir sittende hjemme, treffer ingen nye folk, får ikke ny input. Jeg vil gjerne jobbe, sier han.

– Typisk

Generalsekretær Eva Buschmann i cerebral parese-foreningen er ikke overrasket over Remis erfaring med arbeidslivet.

– Dessverre er dette typisk, sier hun.

Foreningen har ikke sikre tall, men antar at bare en tredjedel med diagnosen, har jobb.

Grunnen er fordommer, lite kunnskap om funksjonsnedsettelse og hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge, mener hun.

– Det er definitivt ikke motivasjonen det står på. Det er trist å høre alle fortellingene om hvordan man bli møtt høflig, men beskjed om at de ikke kan gi deg jobb.

Hun mener at arbeidsgivere må vise at de er en inkluderende i praksis.

– Nå skriker arbeidsmarkedet etter folk. Det er en gyllen anledning til å slippe inn flere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet, sier hun.

– Håper at arbeidsgivere ser muligheten

Sonja Skinnarland er arbeids- og tjenestedirektør i Nav.

Hun mener at det å få jobb avhenger av både den enkeltes funksjonshindre, men også hva utdanning og arbeidserfaring de har, i tillegg til arbeidsmarkedet.

Skinnarland mener at i de tilfellene der det kan være utfordrende, er det fordi arbeidsgiver ikke kjenner til mulighetene som finnes for tilrettelegging.

– Hva må til for å tilrettelegge slik at Remi og andre med cerebral parese får jobb?

– Vi håper at arbeidsgivere ser muligheten for å inkludere flere og ikke minst tar kontakt med NAV dersom de har spørsmål om hva vi kan hjelpe med, sier Skinnarland.