Vi rapporterer fra Amalie Skram videregående skole
PublisertOppdatert
Artikkelen er mer enn ett år gammel.
– Telefonen ringer konstant, sier rektor Lars Berntsen ved Amalie Skram videregående skole i Bergen.
I andre enden: Fortvilte og redde foreldre. Bekymret for barna sine uten skoletilbud, rammer og venner.
Det er alvor nå.
Han frykter at streiken vil gi så store ødeleggelser i ungdommene sine liv, at det vil bli vanskelig å reparere senere.
Fare for akuttinnleggelser
Rektoren mener at elever med autisme, spiseforstyrrelser, søvnvansker, depresjon og sosial angst er ekstra hardt rammet.
– Vi har elever som kan gå i psykose og bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Det er fare for akuttinnleggelser. Vi er der, sier han.
Noen synes situasjonen er såpass håpløs at de isolerer seg.
– Det vi frykter mest er at elevene dropper ut, at de slutter på skolen.
– Avmaktsfølelse
Rundt halvparten av lærerne ved den videregående skolen er tatt ut streik. Det rammer 1000 elever.
Hvis helsesituasjonen blir kritisk for enkeltelever på grunn av streiken, kan skolen søke om dispensasjon for lærerne deres.
Det betyr at de kan fristilles fra streiken. Det er til slutt fagforeningen til lærerne som avgjør om søknaden skal innvilges eller avslås.
Det er altså utenfor skolens hender.
– Du føler på en avmaktsfølelse, sier Berntsen.
– Kjipt når det går utover elever
Under streiken holder skolen dørene åpne for elevene. Her får de servert suppe hver ettermiddag, mens de gjør skolearbeid.
Hogne Drange (17) er en av dem som benytter seg av tilbudet.
– Jeg er mye mindre på skolen, og sliter med at jeg ikke får sett vennene mine under streiken, sier han.
– Jeg tror at for elevene som kanskje ikke har så mange å være med, så kan det bli enda vanskeligere, sier han.
Carmen Larsen Fraga (16) begynte i første klasse på Amalie Skram videregående skole denne høsten.
Hun ser at elever sliter med å få venner som en konsekvens av streiken.
– Det ødelegger jo litt for hverdagen. Jeg skjønner veldig godt at lærerne vil ha bedre betaling, men det er litt kjipt når det går utover elevene, sier hun.
– Bør kjenne på ansvaret
Rektor Lars Berntsen mener at alle som kan påvirke lengden på lærerstreiken, bør kjenne på ansvaret.
– Jeg er usikker på om spesielt arbeidsgiver her ser alle konsekvensene av konflikten. Her må man se at man har et stort ansvar og ta det ansvaret, sier han.
NRK har vært i kontakt med KS, som ikke har ønsket å kommentere saken.
Helse Bergen har merket en økt pågang etter at barn og unge ble utestengt fra undervisning, skriver VG.
– Den siste måneden har vi igjen hatt en økning i henvisninger på rundt ni prosent, og flere blir tatt inn til vurdering, sier direktør Liv Kleve ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) til avisen.
Det er for tidlig å si om det har direkte sammenheng med lærerstreiken.
Forventer økt pågang
Ole Andreas Hovda er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og seksjonsleder ved BUP i Bergen sentrum. Han sier at de foreløpig ikke har sett en økning i pågang etter at lærerstreiken kom i gang, men tror det vil komme.
– Jeg frykter og forventer at det vil komme. Jeg syns at det er fortvilende for den psykiske helsen til barn og unge er noe av det viktigste vi har å ta vare på.
Han sier at man ser noe av den samme belastningen nå når skolene er i streik som under pandemien.
– Ungdommene var i ferd med å komme tilbake til hverdagen, og så må mange nå tilbake til en viss grad isolasjon. I tillegg så får de ikke noe undervisning. Konsekvensene kan bli betydelige på både kort og lengre sikt for mange, sier Hovda.
Bergen hardest rammet
Riksmekleren inviterte partene i lærerkonflikten til et møte søndag klokken 12.00, men partene kom ikke til enighet.
Streiken ble derfor trappet opp som planlagt, og 1800 nye lærere ble tatt i streik.
Da streiker totalt 8100 lærere over hele landet. Det rammer elever helt ned i 2. klasse på barneskolen.