Regjeringen vurderer forbud: Her elsker de den forhatte tresorten

– Den har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange ser på den som ugress som må vekk for enhver pris. Men sitkagranen har mange gode egenskaper, sier Erling Birkeland.

Han er styreleder i Bergens skog- og træplantningsselskap, som vedlikeholder veier og stier i byfjellene, og rydder skog. Men sitkagranen får vokse fritt og bre seg så mye den vil.

– Sitkagranen er sterk og lett og derfor godt egnet til å lage byggematerialer av. I tillegg er det den tresorten som binder aller mest CO₂, sier Birkeland.

• Les også: Naturforskere fraråder granplanting som klimatiltak

Fortrenger andre planter

Men myndighetene vil intensivere innsatsen mot den amerikanske grantypen.

Årsaken er at de hurtigvoksende trærne danner usedvanlig tett skog, fortrenger det tradisjonelle norske plantelivet og stadig erobrer nye områder både i norsk kulturlandskap og kystlynghei.

– I områder med tett sitkagranskog er det helt umulig å bevege seg. Trærne står tett i tett, med greiner helt nedenfra, sier biolog Jan Håkon Vikane.

Han disputerte nylig for en doktorgrad på spredningen av sitkagran og andre uønskede planter, og konkluderer med at det er svært vanskelig å fjerne sitkagranen.

– Den har veldig mye frø og invaderer områder veldig raskt. De siste årene har vi også sett at den etablerer ny, tett skog også utenom plantefeltene, sier Vikane.

– Det er fullt mulig å hugge ned disse trærne, men det er en formidabel jobb. Det er snakk om enorme områder.

Vil du møte noen du er uenig med? Start påmelding til Hele Norge snakker ved å svare på spørsmålet under:

Regjeringen vurderer forbud

Den hardføre grantypen er plantet i stor stil i Norge. På byfjellene i Bergen har den stått i over hundre år. Men det var spesielt på 60-tallet plantingen tok av.

Både myndigheter og skogeiere mente det var smart å satse på plantefelt med den hurtigvoksende grantypen med tanke på gjenreisingen av Norge. Utover 70- og 80-tallet ble grantypen i tillegg brukt til å skjerme for vind på værutsatte hus- og hyttetomter.

Men nå skal regjeringen vurdere å forby den.

– Vi forsterker nå innsatsen med mer midler til skjøtsel, som mange steder handler om å fjerne sitkagran, sier miljøvernminister Ola Elvestuen (V).

– Samtidig har vi bedt Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om en utredning av konsekvensen av et forbud mot utplanting av denne og andre utenlandske treslag, sier han.

Men Bergens skog- og træplantningsselskap mener det er fullt mulig å holde sitkagranen i sjakk på andre måter.

– Effektiv rydding og stell er beste måten. Det går også an å plante annen granskog i et belte rundt sitkagranen for å hindre spredning. Da vil det ikke komme lys til, sier Erling Birkeland.

• Les også: – Dei hogger ned grantrea 30-40 år for tidleg