De psykiatrisk sakkyndige, Gunnar Johannessen og Kirsten Rasmussen, la tirsdag frem sin rapport om den tiltalte mannen (40) etter Nav-drapet i fjor.
Mannen drepte 20. september i fjor Marianne Amundsen under en brukersamtale.
De sakkyndige har utredet tiltalte siden november i fjor, og mener han lider av enkel schizofreni og vrangforestillinger
– Enkel schizofreni er en sjelden tilstand. Og sjeldne tilstander har vi liten kunnskap om, sier Johannessen til NRK.
Diagnosen er en form for schizofreni, og er kjennetegnet av utvikling av negative symptomer over tid, blant annet at ved mangel på energi og tafatthet.
Trodde han hadde barn som ikke finnes
Samtidig mener de tiltalte gradvis har utviklet vrangforestillinger.
Ifølge vitne skal mannen ha ropt «Mitt liv er over, mine barn er tatt fra meg» etter drapet.
Politiets undersøkelser viser at dette barnet ikke finnes.
Påtalemakten mente etter den første sakkyndigrapporten at tiltalte måtte regnes som utilregnelig.
Men etter den andre rapporten kom de til motsatt konklusjon, nemlig at han var strafferettslig tilregnelig.
Disse to rapportene har vært ganske like, ifølge Johannessen.
Ingen opplagt grunn til handlingen
Da de sakkyndige gikk gjennom sine funn, kunne de ikke peke på en opplagt grunn at tiltalte handlet slik han gjorde.
Han har ingen voldshistorikk, og vrangforestillingene varer bare i korte øyeblikk.
Drapsdagen kjøpte han billett, tok bybanen til Danmarks plass, før han møtte opp til avtalt tid på kontoret.
Selv har han forklart i retten at han var utilregnelig.
– Ut ifra det dere har observert. Er det noe som kan forklare drapet, eller beveggrunnene til det, spurte dommeren?
– Nei. Det blir spekulasjoner, og det vil jeg ikke si noe om, svarte Johannessen.
Han avkrefter at mannen var psykotisk eller hadde vrangforestilling under drapet, som gjør at han havner i en nødrettssituasjon.
En mulighet er at han plutselig har misforstått noe som ble sagt, eller fikk «rot i tankene».
– Svar vi ikke skjønte bæret av
Johannessen understreket at denne saken har vært vanskelig.
I retten fortalte han om en person som kunne svare greit på enkle spørsmål. Men med en gang samtalene ble lange og spørsmålene mange, endret det seg.
– Da kunne det komme svar som vi ikke skjønte bæret av, fortalte han.
Under observasjonene kunne tiltalte sitte mange timer og se i et blad, uten at han bladde om på sidene.
Dette ble definert som tanketomhet.
– Ingenting av våre funn har endret seg med hvordan vi har opplevd tiltalte her i retten, sa Johannessen.
Tiltaltes forsvarer, advokat Morten Grimstad, lurte på om det var noe spesielt som kunne ha endret seg i tiden før drapet.
– Nei, det er ingenting påviselig. Han har vært hos sin familie, som ikke er en stressende situasjon for han. Når han var tilbake i Bergen igjen så gikk han turer, syklet i byen, og var hjemme og jobbet med dataen, svarte Johannessen.
Ville ha oppskrift på væremåte
Mannen fikk psykiske plager først etter at han kom til Norge fra Libya i 2011. Siden har han fått psykiatrisk oppfølging ved flere anledninger.
Han har tidligere vært innlagt på psykiatrisk sykehus etter en hendelse i 2015, der han truet to kvinner med kniv.
Helsehjelpen ble avsluttet i 2016.
Grimstad la frem utdrag fra mannens journaler.
Der kom det frem at han har strevd med å integrere seg. Han har vært ensom og hatt suicidale tanker. Han har opplevd at folk snakker om han eller ser kritisk på han på gaten.
På et tidspunkt skal ha sagt at han ønsket en 1-2-3 oppskrift på hvordan han skulle være rundt andre mennesker.
Han har også hatt enkeltopplevelser av at han hører lyder eller stemmer i hodet. Men dette gikk over.
Fordi han hadde store forventninger til seg selv i Norge, ble nederlaget stort da han ikke fikk jobb.
Den tiltalte mannen har ikke fått psykisk helsehjelp etter 2016.
Psykiater Gunnar Johannesen mener at det var feil å avslutte tilbudet.
– Jeg mener han hadde trengt oppfølging. Men det er en vanskelig diagnose å stille. Psykiatrien har ikke gjort noe feil. Heller ikke fastlegen, sier han.