Politiskandalene som rystet Bergen

Politivold-sakene. Bumerang-sakene. Fagereng-saken. Minde-drapet. Lindås-drapet. Trine Frantzen-saken.

Monika-saken er bare den siste av en rekke saker som har satt politiet i Hordaland i negativt søkelys de siste tiårene.

Behandlingen av dødsfallet Monika Sviglinskaja førte til at politidistriktet fikk en foretaksbot på 100.000 kroner. Spesialenheten fant at politidistriktet kan straffes for grov uforstand i tjenesten. Konstituert politimester John Reidar Nilsen utelukker ikke at saken kan få personalmessige konsekvenser på politihuset.

Vi har hentet frem arkivbilder og gamle nyhetsinnslag fra de mange sakene – se nedover i saken.

Avviser systemsvikt

Hva gjør slikt med dem som jobber på politihuset?

Ole Bjørn Mevatne (63) er en av veteranene i Allehelgens gate 6.

– Opp gjennom årene har det stormet rundt politiet i Bergen og Hordaland. Jeg tror ikke dette har med kultur eller systemsvikt å gjøre. Jeg håper endelig det er enkeltstående tilfeller som vi kan komme oss gjennom og lære av. Vi må snu kritikken til noe positivt, sier Mevatne, som er tillitsvalgt for politijuristene i Hordaland politidistrikt.

– Har politiet i Bergen et ledelsesproblem?

– Jeg vil ikke si at det er grunnleggende ledersvikt. Det blir feil å trekke den konklusjonen på bakgrunn av Monika-saken, som jeg selv aldri har vært inne i, svarer Mevatne.

LES OGSÅ: Mener bergenspolitiet passes for dårlig på

Voldelige tjenestemenn

Mevatne hadde knapt startet sin karriere da politivoldssakene i Bergen havnet på avisforsidene. Edvard Vogt og Gunnar Nordhus avslørte i en rapport at en høy andel av legebehandlede voldsofre, omkring 360 tilfeller årlig, skal ha vært ofre for politivold. Rapporten ble utgitt i popularisert form i boka «Volden og dens ofre» i 1981. På bakgrunn av dette opprettet Justisdepartementet et granskingsutvalg, ledet av Anders Bratholm, som i all hovedsak gikk god for Vogt og Nordhus sine konklusjoner.

Etterforskningen førte til de såkalte boomerangsakene. 15 av dem som hadde forklart seg i rapportene ble tiltalt for falsk forklaring, og i årene 1988–90 ble ti personer dømt. I 1996 begjærte advokatene Cato Schiøtz og Ole Jakob Bae syv av disse sakene gjenopptatt. Begjæringen ble avslått i lagmannsretten, men tatt til følge av Høyesterett. Høyesteretts beslutning var blant annet basert på tvil om troverdigheten til Bergen politikammer og betjentene der, habiliteten til lagmannsretten og bevisvurderingen. Alle syv ble frikjent.

Høyesterett uttalte blant annet at «det må ansees på det rene at politivold i en viss utstrekning var et problem ved Bergen politikammer i perioden 1974-86.»

Flere trøblete saker

I etterkant av skandalen har kontroversielle krimsaker dukket opp med ujevne mellomrom. Her er en kortversjon:

Fagereng-saken: Bergensrådmann Ragnar Fagereng ble rikskjent da han og hans kone ble etterforsket for forsikringssvindel og falske anmeldelser. Ekteparet ble dømt i byretten, men Ragnar Fagereng ble frikjent i lagmannsretten. Hans kone ble derimot dømt og måtte sone fengselsstraff. Fagereng måtte som følge av saken gå av som rådmann.

I 2010 ble Fagereng-saken besluttet gjenopptatt av gjenopptagelseskommisjonen. I Agder lagmannsrett ble Anne-Grete Fagereng i 2011 frikjent på alle punkter, og i et forlik med Justisdepartementet i 2014 ble hun tilkjent millionerstatning.

Saken fikk også konsekvenser for Bergens politimester Rolf B. Wegner, som blandet seg inn i saken til fordel for Fagereng. Det ble påstått at det var en «skjult forbindelse» mellom Fagereng og Wegner. Wegner ble etterforsket av det særskilte etterforskningsorganet for politisaker, men saken ble til slutt henlagt av Riksadvokaten.

Nylig gikk ekspolitimesteren ut i NRK og forsvarte Geir Gudmundsen.

Trine Frantzen-saken: Os-kvinnen ble meldt savnet i mai 2004. Familien hennes mente at politiet ikke tok forsvinningen alvorlig nok. Først etter tre måneder ble drapsetterforskning iverksatt. To personer ble siktet, men i 2008 ble saken mot dem lagt bort grunnet manglende bevis. Politiadvokat Mevatne konkluderte med at Frantzen «etter overveiende sannsynlighet» var drept.

Minde-drapet: Fahimeh Esteghlalian (37) ble funnet kvalt og drept på Minde i Bergen 26. april i 1994. Offerets språklærer Ali Pourin Mohammad ble siktet og dømt til ni års fengsel for forsettlig drap. I mars 1997 ble saken gjenopptatt. Fahimehs ektemann tok sitt eget liv da han fikk vite om beslutningen. Etter en ny runde i retten ble Pourin frifunnet og senere tilkjent millionerstatning. Saken regnes fortsatt som uoppklart.

Vanskelig narkodrap

Bergenspolitiet kom på slutten av 90-tallet i fokus i en sak som trolig var oppgjør i narkotikamiljøet. Saken verserte i rettssystemet i årevis.

Lindås-drapet: 21. juni 1999 ble datakonsulent Yngve Elvik (38) fra Åsane funnet skutt i Gjervik i Lindås. To menn, som den gang var 34 og 35 år, satt lenge varetektsfengslet, siktet for drap eller medvirkning. Riksadvokaten valgte å tiltale kun 34-åringen, Truls Guttormsen, som ble dømt til 17 års fengsel for overlagt drap. Domfelte hevdet til det siste at han var uskyldig før han tok sitt eget liv på cellen. Privatetterforsker Ola Thune påpekte svakheter i politiets etterforskning, og forsvareren la frem teori om at en eller flere drapsmenn gikk løs.

Barnedødsfallet som skaker politiet

Den siste saken på listen, som i disse dager skaker bergenspolitiet i grunnvollene, er dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8). Hun ble funnet død i sitt eget hjem på Sund i november 2011. Dødsfallet hadde flere mystiske omstendigheter, men politiet henla forholdet som selvmord i august 2012.

En lang rekke feil ble påpekt av etterforskeren Robin Schaefer, som nå har gitt ut bok:

• Vitner ble aldri avhørt.
• Politiet ventet tre måneder med å sjekke mystisk oppringing og lot en Facebook-melding ligge.
• Et knust vindu, krydder som lå strødd og en hard belteknute var andre momenter som fikk varsellampene til å blinke.

Men ikke hos politiets påtaleleder, som mente åstedet ikke bar preg av innbrudd.

En 32 år gammel litauer ble i oktober 2014 pågrepet og siktet for forsettlig drap og innbrudd. Mannen var en periode i forkant av dødsfallet samboer med Monikas mor.

I februar 2015 la Riksadvokatens arbeidsgruppe frem sin knusende rapport som påpekte en rekke feil i politiets etterforskning av Monika-dødsfallet. Bare dager senere valgte politimester Geir Gudmundsen å midlertidig fratre sin stilling.

LES MER: Politiets etterforskning var for dårlig

Tilhenger av åpenhet

Politiadvokat Harald Bilberg i Hordaland politidistrikt er sentralt tillitsvalgt i Politijuristene. Han mener det er naturlig at en etat som politiet jevnlig havner i medias søkelys.

– Blir du påvirket av alt bråket, Bilberg?

– Nei, det går ikke inn på meg. Jeg tror ikke man skal krisemaksimere. Monika-saken er langt mer interessant for pressen enn for folk flest. Det går kanskje litt ut over produksjonen, men jeg tror politidistriktet snart faller tilbake til normalen. Jeg føler at varslersakene den siste tiden er hentet greit ned fra Politidirektoratet, svarer den erfarne politijuristen.

– Finnes det en ukultur i etaten?

– Det har jo stormet til tider, men vi har rundt tusen ansatte og det vil alltid være forskjellige oppfatninger. Vi har et system hvor det er mulig å si sin mening. Jeg tolker oppmerksomheten vi utsettes for som et resultat av at vi driver med en stor og synlig aktivitet. Jeg er tidvis overrasket over den åpenheten vi har, og som er viktig i et demokrati. Vi kan ikke ha et politi som driver sitt arbeid bak lukkede gardiner, sier Harald Bilberg til NRK.

LES OGSÅ: Monikas mor krever 200.000 i oppreisning fra politiet