Politiets Fellesforbund styrker sin anbefaling til politifolk om ikke å varsle

Riksadvokatens endelige punktum for Schaefer-saken møter sterk kritikk fra varslingsforskere og -eksperter.

De frykter færre polititjenestemenn vil varsle om kritikkverdige forhold i politiet, fordi de ikke kan være trygge på at varslingsreglene beskytter dem mot gjengjeldelse fra ledelsen.

Og det ser ekspertene ut til å få rett i.

– Riksadvokatens avgjørelse styrker vår anbefaling til våre medlemmer om ikke å varsle, sier leder i Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad, til NRK.

• Les også: Ekspertene kritiske: – Høyst alvorlig
• Forsvarer Riksadvokaten: – Robin Schaefer falt mellom to stoler

– Arbeidsmiljøloven gjelder ikke politifolk

PF-styret vedtok i mars i fjor at de ikke lenger ville anbefale sine 16.000 medlemmer å varsle, etter å ha sett hvilken behandling Robin Schaefer fikk.

– Svært uheldig, sa Arve Kambe (H), en av flere stortingspolitikere som den gangen uttalte at de fryktet konsekvensene dersom politifolk slutter å varsle.

Men etter Riksadvokatens endelige punktum for Schaefer-saken, gjentar og forsterker PF-leder Sigve Bolstad altså fjorårets budskap.

– Riksadvokatens avgjørelse betyr at arbeidsmiljølovens regler om varsling ikke vil gjelde for politifolk, mener han, og viser til at Riksadvokaten mener det ikke er samme behov for varslingsregler i virksomheter der ansatte har rapporteringsplikt.

– Særdeles viktig for sykepleiere

Politiansatte har rapporteringsplikt gjennom politiinstruksen. Men Riksadvokatens lovforståelse kan ramme langt flere yrkesgrupper, mener Jan Fougner, som på oppdrag fra Justisdepartementet ledet advokatfirmaet Wiersholms gransking av varslingen i Monika-saken.

«Om Riksadvokaten mener at politifolk er de eneste som har «rapporteringsplikt», tar han feil også på dette punktet», skriver Fougner i en Ytring.

– Sykepleiere har jo også rapporteringsplikt, påpeker Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Og det er særdeles viktig for oss at de ikke har dårligere vern ved varsling enn hva andre arbeidstakere har, sier By.

Da Fafo i fjor høst la i frem sin rapport som viste at færre arbeidstakere har varslet etter at de nye varslingsreglene kom i 2006, uttalte NSF-lederen at «kritiske ytringer blir plunder og heft, og i verste fall oppfattet som illojalitet».

Fafo-rapporten viste også at færre opplevde effekt av å varsle og at flere hadde blitt utsatt for negative sanksjoner etter varsling.

• Les også: Varslingsreglene gjelder alle ansatte, uansett

​

Ser paralleller til politiet

I en undersøkelse sykepleierforbundets fagblad gjennomførte i 2015, svarte under halvparten av sykepleierne at de kjente til et godt eksempel fra sin arbeidsplass på at det hadde nyttet å melde avvik.

Når effekten er lav, og risikoen høy, kan det åpenbart bli høyere terskel for å gi beskjed, mener By.

– Som helsearbeidere har vi et selvstendig ansvar for å rapportere avvik, og det er det helt avgjørende at vi opprettholder. Når pasienter for eksempel får dårligere behandling enn de har krav på, får feil medikamenter eller ikke får behandling tidsnok, rapporteres det først internt. Men det er jo også slike saker som kan bli varslingssaker, og da er det avgjørende at vi har et godt varslervern, sier By.

Hun vil ikke fraråde sine medlemmer å varsle, slik Politiets Fellesforbund gjør etter Riksadvokatens avgjørelse.

Sykepleierforbund-lederen ser likevel klare paralleller mellom yrkesgruppene, tross de ulike avvikssystemene.

– Riksadvokaten sår tvil om Schaefer var en varsler fordi han hadde rapporteringsplikt som politimann. Det er jo litt det samme hos oss, fordi vi også har lovpålagte plikter til å varsle. Så dette kan ha overføringsverdi. Men vi mener ganske klart at vi ikke kan rapportere mindre avvik fordi vi er redde for at vi skal bli varslere, sier By.

– Vil gå utover borgerne

Unio-leder Ragnhild Lied er også opprørt over Riksadvokatens avgjørelse. Blant hennes 340.000 medlemmer er blant annet arbeidstakere som er organisert gjennom Utdanningsforbundet, i tillegg til Norsk Sykepleierforbund og Politiets Fellesforbund.

Helsepersonelloven gir åpning for å straffe ansatte i helsevesenet som ikke rapporterer slik de skal, og Lied mener heller ikke disse nå kan være trygge på at de beskyttes av varslingsreglene når de melder ifra.

– Og det er jo nettopp innenfor disse etatene det er viktig at ansatte sier ifra når noe er galt. Det er jo en grunn til at de har rapporteringsplikt, og det er jo at de utfører viktige oppgaver for samfunnet. Hvis de ikke kan varsle, vil det til syvende og sist gå utover pasienter, brukere og borgerne generelt, frykter lederen for Norges nest største arbeidstakerorganisasjon.

– Ekstra alvorlig hvis disse gruppene knebles

Unio har tidligere tatt til orde for å etablere et varslerombud. Lied krysser nå fingrene for at regjeringens ekspertutvalg for varsling, der Unio selv er representert, utvetydig konkluderer med at også arbeidstakere med rapporteringsplikt skal beskyttes av varslingsreglene.

• Les også: Schaefer-saken kan komme opp for regjeringens ekspertutvalg

– Ellers kan vi risikere at det ikke blir sagt fra om for eksempel faglige feilvurderinger, misbruk av rusmidler hos en overordnet, gale henleggelser eller tvangsbruk mot pasienter, sier Lied, som mener dette handler om rettsstaten og demokratiet vårt.

– Vi lever i et samfunn der vi i utgangspunktet er trygge på at samfunnsoppdraget blir ivaretatt innenfor etater som politiet og helsevesenet. Da må vi også være trygge på at de som jobber der sier ifra hvis de oppdager eller avslører alvorlige ting. Det er ekstra alvorlig hvis man nærmest prøver å kneble disse gruppene fra å varsle, sier Unio-lederen.

– Riksadvokaten mener det ikke er samme behov for varslingsregler der arbeidstakerne har rapporteringsplikt, fordi man i slike virksomheter kan anta at varslingen er ønsket?

– I en ideell verden burde det jo vært slik, men varslingsinstituttet er jo til for tilfeller der man sier ifra om noe, men ikke når frem. Det er helt uakseptabelt hvis for eksempel en sykepleier i en slik situasjon ikke skal beskyttes mot gjengjeldelse, sier Lied.

• Les også: Ekspertene kritiske: – Høyst alvorlig
• Forsvarer Riksadvokaten: – Robin Schaefer falt mellom to stoler

Vil kjempe for varslingsinstituttet

– Vil du som Unio-leder fraråde dine medlemmer å varsle, slik Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund gjør?

– Jeg forstår vurderingen PF har gjort. Men varslingsinstituttet er så viktig for et demokrati, at vi som hovedorganisasjon og viktig samfunnsaktør heller vil kjempe for at de som varsler ikke blir straffet på noen måte. I ekspertutvalget vil vi være opptatt av nettopp dette; at varslervernet blir ivaretatt, og at alle har rett på det, uavhengig av om man har plikt til å melde ifra, sier Lied.

Riksadvokaten er forelagt uttalelsene fra Politiets Fellesforbund og Unio, men har takket nei til NRKs intervjuforespørsler i saken.

• Bakgrunn: Mener Riksadvokaten «tryller bort» alvoret i hendelsene han ble utsatt for