Podkast: En svensk frelser endte opp med Branns forrige nedrykk

Historieprofessor Morten Hammerborg tror mange – også bergensere – har mye å lære om Bergen.

Norling

Sportsklubben Brann er i krise, men det er ikkje første gong. Ein svensk trenar vart tatt i mot som ein Messias då han skulle berge klubben.

«Eg e'kje fra Norge, eg e fra Bergen».

Du hører ekkoet av utsagnet allerede når du ruller inn på jernbanestasjonen. I byen bor en gruppe brautende nordmenn, som aller helst skulle sett at byen deres ble egen nasjonalstat.

Brann har nettopp rykket ned fra øverste nivå, for andre gang på syv år.

I tredje episode kan du gjenoppleve hvordan det var sist Brann rykket ned – da med en Rikard Norling, treneren som skulle «frelse» byen og Brann.

Selvironien redder bergenseren

Bryggen i byen kødder i hvert fall ikke med, særlig om du foreslår å legge skinner over den. Da blir det politisk krise i byen, selv om diskusjonen allerede har vart i hele ti år allerede.

Du kødder heller ikke med buekorpsene, og du kan jo bare prøve deg på å bli sittende under Bergens nasjonalsang, Nystemten.

Bergen stasjon

Selveste Bane NOR måtte ta helomvending og fjerne skiltet med påskriften Bergen Stasjon. De voldsomme protestene i Bergen i denne saken er typisk folkesjelen i Bergen, mener professor.

Foto: May-Helen Rolfsnes / NRK

Bergenseren skrur seg ofte til elleve med vilje. Mye av dette blir «lost in translation», sier Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskolen på Vestlanden.

Han mener at den bråkete personlighetstypen er et uttrykk for kjærligheten bergenseren har for byen, og at de balanserer på en hårfin linje mellom å være sjarmerende og ufyselige.

Å være selvironisk er en uadskillelig del av det å være bergensk. Det selvironiske er det som redder bergenseren fra å være et forferdelig menneske, sier Hammerborg.

Men hvor kommer denne sjarmen, selvironien og særegenheten fra?

I NRKs nye podkast «Nokke for seg sjøl» skal Hammerborg prøve å finne svaret.

Fortidsbyen Bergen

Sammen med journalist Elise Farestveit, skal Hammerborg gjøre resten av landet bedre kjent med det unike folkeslaget i vest i podkasten. De spoler bergenserens særegenhet helt tilbake til skjebneåret 1814, da Oslo ble hovedstad.

Flere bergenske hendelser kan gi en forklaring på folkeslaget i vest. Hammerborg pirker blant annet bort i noe man kan kjenne seg igjen i flere steder i landet – det iboende ønsket om å få makten tilbake fra Oslo.

Tonen i disse byene er radikalt forskjellige. Oslo er en fremtidsby preget av saklighet og ikke så mye humør. Bergen er en fortidsby som er preget av retorikk og teatralske utfall, men veldig mye humør, sier Hammerborg.

Professor Morten Hammerborg i radiostudio.

MYE: Bergenserne er mye og høylytte, men det kommer av kjærlighet, sier professor Morten Hammerborg.

Foto: Camilla Salas-Gulliksen / NRK

Nokke for seg sjøl - NRK Radio

Da Bane NOR endret navnet på Bergen jernbanestasjon til «Bergen stasjon», ble det også kaos.

At noen på et kontor i Oslo skulle bestemme hva noe som helst i Bergen skulle hete, ble ifølge Hammerborg oppfattet som et overtramp på byens rett til selvbestemmelse.

Til slutt måtte skiltet ned igjen etter høylytte bergenske protester.

Togstasjonen i Bergen

UHØRT: Da Bane NOR endret navnet på Bergen jernbanestasjon ble det kaos og motstand blant bergenserne.

Foto: John Arnt Nøstdal

En evig gåte

Dette er et seriøst forsøk på å finne ut av en gåte som også bergenserne lurer på. Når ble Bergen en annerledesby?, spør Hammerborg.

Podkasten er basert på boken til Hammerborg, Bergenseren.

Både boka og podkasten presenterer norgeshistorie med en «twist».

Det finnes veldig mange fordommer mot bergensere, men her kan du lære litt om hvorfor det er sånn. Det blir masse humor, og masse deilig nerding, og fun facts som du kan dra frem, sier Farestveit.