Ordføraren trur ikkje at det vil gå upåakta hen blant turistar og byfolk dersom naturkreftene skal temmast på stader som det dramatiske Seltuftgjelet langs Rallarvegen, skriv Bergens Tidende.
– Sjølvsagt er framlegg om å endre tidlegare vernevedtak kontroversielt. Men det er vi som bur i distrikta som må leve med følgjene av flaum, seier ordføraren til avisa.
Ventar fleire skadeflaumar
I oktober 2014 herja flaumstore elvar med Flåm, Odda og Voss. Berre i Aurland vart 13 bustader øydelagde og 160 personar evakuerte då Flåmselvi gjekk over breiddene.
Utbygging av verna Flåmsvassdraget har også tidlegare vore nemnt. Og det er nok ein gang flaumførebygging som er tema – nær 30 år etter at det vart verna i 1986.
- Les også: Nordmenn meir redde for flaum og uvêr
– Då sa fleirtalet i Stortinget at samfunnsnytten ikkje var stor nok. Men eg trur at alle som følgde med på flaumen i Flåm, dei enorme skadane som var der og fæle opplevinga det var for folk, skjønar at tiltak som kan hindre ein tilsvarande flaum vil ha stor nytte. Difor trur eg saka står langt sterkare no når vi tek den opp att, seier Distad til NRK.
Heller flaumvern
Aurlandsordføraren har funne fram att ein gammal konsesjonssøknad frå E-CO Energi, som eig Aurland kraftverk. Også i Voss og Odda ser ordførarane på om flaumvern må gå framfor vassdragsvern.
I Odda forsvann fem hus og kring 100 personar måtte evakuerast då elva Opo gjekk over sine breidder i fjor haust.