Transpersoner i Bergen får egen lege

Utfordringen med et verdig og godt behandlingstilbud for transpersoner har eksistert lenge, mener Inge Alexander Gjestvang, leder av foreningen FRI.

Etter at Esben Esther Pirelli Benestad mistet autorisasjonen som lege har situasjonen blitt forverret.

– Vi er i stadig dialog med pasientgruppen som nå er veldig fortvilet, sier Gjestvang.

Manglende helsetilbud til transpersoner er grunnen til at politikere i Bergen nå vil kjøpe fri én lege.

En dag i uken skal legen bare jobbe med transpersoner.

– Vi har ikke noe spesielt helsetilbud til denne gruppen i dag, så derfor ønsker vi å gjøre noe med det og gi dem et oppgradert tilbud, sier inkluderingsbyråd i Bergen, Eduardo Andersen.

Stillingen skal nå bli utlyst. I tillegg skal de videreutdanne to helsesykepleiere.

Men en ordning der én lege i én stilling blir frikjøpt, er en sårbar løsning, mener Gjestvang.

Likevel roser han initiativet og er veldig glad for at politikerne tar ansvar.

– Det virker som det er politisk vilje til å bistå med å berge en akutt situasjon som har oppstått, sier han.

Opplevde at legen måtte søke opp «trans»

Karoline Skarstein fra Bergen bor nå i Stavanger og er leder for FRI Rogaland. Også i Stavanger jobber politikerne for et utvidet helsetilbud for transpersoner.

Når Skarstein ser tilbake på tenårene sine, ser hun år fylt med tvil og usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet.

Da hun 24 år gammel gikk til fastlegen sin ble det et ubehagelig møte.

– Jeg kunne se at legen måtte søke opp begrepet «trans» mens jeg satt der for å få hjelp, sier hun.

I 2020 kom en nasjonal faglig retningslinje om kjønnsinkongruens. Der står det at tilbudet bør være desentralisert.

Men bare Helse Sør-Øst har etablert regionale sentre. I de fleste regionene venter man fremdeles.

De ulike regionene har forskjellige planer for hva de vil tilby. Altså kan hvor du bor påvirke hvilket tilbud du får.

De fleste steder er dagens tilbud det samme som Skarstein opplevde i 2016: Man må oppsøke fastlegen.

– Det er mange fastleger som opplever at dette har man ikke kompetanse til å ta imot.

Hun mener endringene i Bergen og Stavanger kan være bra også for fagpersonene.

– Det er klart det er viktig at de har nok transpersoner til at de får utviklet kompetansen sin.

At de regionale sentrene har latt vente på seg, er også noe av grunnen til at politikerne vil at kommunen skal ta større ansvar.

– Vi har ventet i mange år på oppbygging av regionale behandlingstilbud. Vi ser at det har gått veldig sakte dessverre, sier bystyrerepresentant Kathrine Nødtvedt (MDG) i Bergen.

Pupp, prat og parykk

Skarstein har lenge etterlyst mer kompetanse innen sexologi og kjønnsinkongruens hos helsepersonell.

Et vedtatt forslag fra SV inkluderer videreutdanning av ansatte på helsestasjonen og et lavterskel samtaletilbud for skeive ungdommer.

Stavanger og Bergen er ikke de første kommunene som ønsker å få på plass lavterskeltilbud. I Oslo ligger helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS). Også Trondheim har et lignende tilbud.

FRI-leder Gjestvang er glad for de lokale initiativene, men peker på at hvor man bor kan få stor betydning.

– Vi trenger sentrale helsemyndigheter og et helsedirektorat som er tydeligere på hvordan helsehjelpen skal være, og at man går bort fra å snakke om faglig uenighet og lokal autonomi, sier Gjestvang.

Og selv om den faglige retningslinjen kom for snart tre år siden, i 2020, syns han ikke mye har skjedd.

Fortsatt må man til Rikshospitalet i Oslo for å få kjønnsbekreftende behandling.

Gjestvang peker på at den enkleste behandlingen kan gis lokalt.

Vil ha fortgang

Skarstein håper det ikke blir for mye venting før et tilbud er på plass.

– Vi har sett spesielt i det siste etter at Benestad mistet autorisasjonen sin. Hundrevis av transpersoner står nå uten hjelp. Da kommer problemstillingen opp: Man blir sendt til sin egen fastlege, som kanskje ikke har kompetanse.

I Stavanger vil de få tilbudet inn i budsjettet senest i høst. I Bergen satser politikerne på å få på plass tilbudet innen sommeren.

Begge steder er initiativene tenkt som et «første steg» på veien. Hvilket tilbud de ender opp med, er politikerne enda ikke enige om.