60 forskere fra 13 land har vært på en to måneder lang ekspedisjon med forskningsskipet «G. O. Sars». På dyp ned til nær 4000 meter har de hentet opp en mengde ny viten, nye bilder og levende organismer, hvorav flere muligens nye arter for vitenskapen.
Forskningsskipet «G. O. Sars». Foto: David Shale.
Prosjektet har fanget og filmet sjeldne og trolig nye arter blekksprut og fisk, forteller Havforskningsinstituttet i en pressemelding. Undersøkelsen reiser nye spørsmål om ulike aspekter ved det midtatlantiske økosystemet.
Mangfoldig dyreliv
Forskerne forteller at de har funnet et uventet høyt mangfold av arter. Både i de frie vannmassene og langs bunnen har blitt dokumentert ved bruk av en rekke ulike metoder og teknologi.
Blant de over 80 000 eksemplarene av fisk og blekksprut som er samlet inn, har de hittil registrert rundt 300 fiskearter, 50 arter blekksprut. Et ukjent antall planktonarter gjenstår å identifisere.
Nye og antatt ukjente arter
En av de antatt ukjente fiskene er en dyphavsmarulk med en uvanlig hodeform og et spesielt "agn" i enden på "fiskestangen" sin. Dette ”agnet” skiller den fra andre beskrevne arter.
Et uvanlig medlem av blekksprutfamilien Promachoteuthidae. Foto: Richard Young.
I tillegg har de funnet et uvanlig medlem av blekksprutfamilien Promachoteuthidae, som utmerker seg med lite hode og små øyne med en slags ugjennomskinnelig hornhinne. Dette er meget trolig en ny art.
De har også funnet minst én antatt ny art av Ophidoformes, en av de vanligste familiene dyphavsfisk.
Det vil bli gjort omfattende analyser for å bekrefte eller avkrefte om disse artene, og andre, virkelig er nye for vitenskapen.
En antatt ny art av Ophidoformes, en av de vanligste familiene dyphavsfisk. Foto: Franz Uiblein.
Merkelige huler
På 2000 meters dyp har forskere oppdaget et nytt dyphavsmysterium. Huler og groper i et undersjøisk fjell nord for Azorene som ser ut til å være etterlatt av et ukjent dyr.Fem centimeter store hull i jevne rekker ga ifølge forskerne inntrykk av at noen hadde brukt symaskin for å lage dem. Man antar at graveren er et stort krepsdyr, men flere spørsmål står ubesvarte: "Er hver linje én hule med flere åpninger? Eller er det en rekke huler med bare én åpning hver? Men i så tilfelle, hvordan kan linjene være så rette?"