Å manipulere betyr " å gjøre med hendene" eller "gjøre kunstgrep" og når politikk også betyr statskunst, så blir det dobbelt kunstferdig når politikerne gir seg i kast med manipulering.
Vi vanlige mennesker blir så imponerte av og til at vi glemmer å protestere. Nå er det fortetting det skal dreie seg om. Det er offisiell politikk i Norge, sier en overarkitekt i Husbanken. Fortetting er et faguttrykk for at vi skal bo så tett sammen som mulig, eventuelt ved å bo i høyden.
Spesielt i byene bør der fortettes, for det er der politikerne vil at vi skal bo, slik at de får større kontroll med hvor vi er og ikke behøver å bekymre seg for å bedrive distriktspolitikk, for det er så dyrt. Dessuten er det lettere å bygge blokker på mange etasjer enn mindre enheter i byene , slik det for en tid siden var størst vilje til.
For alt går i bølger. I bolignødens tidsalder for 40-50 år siden, var det blokker som var tingen. Det ble til og med rasjonering på antall rom. Du kunne ikke få flere rom enn ett mer enn antall medlemmer i familien. For det var bolignød i landet, og det gjaldt å bygge mest mulig fortest mulig, slik at alle fikk leilighet. Sosial boligbygging, kaltes det.
Det var egentlig vellykket, for bolignøden tok slutt, og alle kunne etter hvert skaffe seg så mange rom de ville. Dessuten ble det etter hvert et mål å bli forfremmet fra blokkleilighet til rekkehus og kanskje videre til enebolig. Det var en menneskerett, sa mange politikere, det å kunne eie sitt eget hus. Det var nemlig det som var politisk riktig å si.
Ute i distriktene der det ikke var mange nok mennesker til at det ble en by av det, der bygget folk seg egne hus og distriktpolitikk var tingen og det var på moten å flytte "tilbake til naturen" eller "til røttene sine", som det ble sagt så vakkert.
Men alle ting går i bølger, og desentraliseringens tidsalder later til å synge på siste verset. Nå vil politikerne slå sammen kommuner, for det er ikke kjekt å være liten lenger, og de vil fortette oss, slik at vi ikke bor så spredt. Da vil de få større fagmiljøer, sier de, nå klarer ikke små kommuner lengre å ta vare på sine eldre og sine skolebarn på skikkelig måte.
Det er fristende å spørre om det ikke er en konsekvens av tidligere politiske vedtak, som for eksempel nedlegging av og desentralisering av psykisk helsevern, som gjør at fagmiljøene ble mindre. Før hadde vi små kommuner og store institusjoner der det så ut til å trenges, og de sentrale myndigheter tok seg av de miljøene som trengte å være store, mens de små kommunene syntes det var greitt å være liten.
Politiske kunstgrep kan ofte bli vel kunstige, og det virker ikke som om de eldre, de syke eller de som trenger å bli tatt spesielt hensyn til, har det noe bedre i byene eller i fortettede bomiljøer heller.
Snarere tvert i mot. Men forskerne og konsulentene skal ha noe å gjøre, så derfor kommer de med stadig nye utspill, som politikerne biter på, og vi deretter må leve med. Og jeg kan ikke huske at vi er spurt om vi er enige i at fortetting skal være offisiell politikk.
10.januar 2001
Dagfinn Malt