Olga og Mohamed sier de var samboere i Kyiv da bombene falt – frykter Norge skal splitte dem

– Kjære, du må våkne! Det er eksplosjoner utenfor.

Mohamed Allou vekker Olga Acharadze i hjemmet deres i Kyiv. De forsøker å pakke det nødvendigste i all hast.

Så setter de seg i naboens bil og kjører sikksakk mellom veisperringer til den tordnende lyden av kampfly.

Slik beskriver paret flukten fra Ukrainas hovedstad i februar.

Først til grensen til Polen, videre til Tyskland, Danmark, Sverige og til slutt Norge og Bergen.

I Bergen trodde paret de kunne puste lettet ut, men nå frykter de at Allou blir sendt til Algerie i Afrika.

Han er algerisk statsborger og kan ikke tilstrekkelig dokumentere sitt samboerskap med ukrainske Acharadze i Kyiv for politiet i Bergen.

– Vi er så takknemlige for alt Norge gjør for Ukraina, men jeg flyktet ikke fra bombene for å bli adskilt fra min mann. Vi må få være sammen, sier hun.

Ikke offisielt gift

Ukrainske flyktninger har fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge og trenger derfor ikke å gå gjennom en ordinær asylprosess.

Nær familie, som ektefeller eller samboere til ukrainske statsborgere, men som er fra et annet land, kan også få kollektiv beskyttelse dersom de kan dokumentere å ha bodd sammen i Ukraina før krigen brøt ut.

Acharadze og Allou hevder at de har gått gjennom et religiøst ekteskapsritual, men er ikke offisielt gift.

Paret hevder de leier et hus i den ukrainske hovedstaden, men paret mangler leiekontrakt de kan vise. Dette gjør at de ikke kan dokumentere at de bodde sammen i Kyiv.

– Vi planla ikke hva slags dokumentasjon vi skulle ta med oss. Vi flyktet fra krigen, sier Acharadze,

Hun hevder Allou kun var dager unna å få innvilget fast oppholdstillatelse i Ukraina.

NRK kan ikke bekrefte at dette stemmer, men har sett dokumentasjon på at Allou har hatt midlertidig opphold i Ukraina over flere år. Det siste visumet går ut i juli 2022.

– Føler oss behandlet som kriminelle

Politiet i Bergen mener parets historie ikke kan dokumenteres på en god nok måte.

– Vår vurdering var at det ikke var sannsynlig at han hadde rett på kollektiv beskyttelse. Vi anså dette derfor som en ordinær asylprosess og derfor er det Nasjonalt ankomstsenter i Råde som skal ha saken, sier Trond Sekkingstad.

Han er leder for felles utlendings- og forvaltningsenhet i Vest politidistrikt, og har ansvar for registreringen av flyktninger som kommer til Bergen.

Paret frykter Allou kan bli sendt til Algerie dersom parets sak ikke fører frem i Råde.

– Vi føler vi blir behandlet som kriminelle, sier Acharadze.

Sekkingstad sier at politiet ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

Flere hundre asylsøkere har blitt tatt imot i politidistriktet siden 16. mars.

Et fåtall har blitt sendt til Råde på lignende grunnlag, ifølge Sekkingstad.

– Vi skal ha all respekt for folk på flukt og det de har vært gjennom. Politiet er helt klar på at dette er sårbare mennesker og at prosessen er krevende, men det er veldig viktig at vurderingene på hvem som har rett på kollektiv beskyttelse blir riktig, sier Sekkingstad.

Føler seg «fanget» i Norge

Allou venter på et nytt asylintervju på Råde. Acharadze er med som støtte.

– Det er så stressende. Vi har vært åpne hele veien, og spurt om alt til mange etater og mennesker, men det har vært vanskelig å få tak i ordentlig informasjon, sier hun.

Ettersom paret har startet registreringen som flyktninger i Norge, er regelverket slik at de ikke kan søke asyl i et annet land i Europa.

– Vi hadde ikke kommet til Norge hvis vi visste at det var slik det skulle bli, men nå er det som om vi er fanget, sier Acharadze.

Dersom de blir splittet, frykter paret at det kan lang tid før de ser hverandre igjen.

– Jeg er så redd for at vi skal bli skilt fra hverandre og at vår drøm om å få være sammen vil bli knust i Norge, sier Allou.

– Det er min største frykt også. Det stresser meg veldig å ikke vite hva vi skal forholde oss til, hva som kan skje. Det er som å famle i mørket, sier Acharadze og legger til:

– Jeg vil bare at noen skal skru på lyset.