Ole (17) lærte økonomi gjennom egne feil

Ole Finsås skulle ønske at han lærte mer om økonomi på skolen. Når pengekunnskapen kommer fra foreldrene, vil forskjellene i samfunnet øke, frykter forsker.

Ole Finsås (17)

PIZZA OG BENSIN: Ole Finsås (17) brukte opp ukelønnen på pizza og bensin på et par dager. Slik lærte han at han måtte fordele pengene sine bedre. Hans beste investering er mopeden som han kjøpte for konfirmasjonspengene.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

– Du må egentlig bare prøve deg litt fram. Lære av feilene dine.

Ole Finsås (17) flytter snart hjemmefra. Da skal han for første gang tjene sine egne penger, som han må fordele og leve av hver måned.

Det meste han kan om økonomi, har han lært av seg selv.

Da kontoen ble tappet når han kjøpte pizza og bensin, økte også kunnskapen.

– Det har hendt at jeg har gått tom for pengene mine i løpet av én eller to dager. Da skjønner du at du må utfase det litt.

Lærer økonomi av seg selv

Han er ikke alene om å ha fått lite innføring i økonomi utenfra.

Unge mellom 18 og 25 år lærer mest om økonomi av seg selv, viser en ny undersøkelse fra Storebrand.

– Det et veldig interessant funn med tanke på hva vi hadde trodd, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

Hun mener at det er urovekkende på grunn av gjeldsvekt og økt bruk av forbrukslån blant unge.

Frykter større sosiale forskjeller

Førsteamanuensis Julie Riise ved institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) mener at det er skummelt, fordi det er en jungel med informasjon der ute som man ikke kan stole blindt på.

– Hjerneutviklingen til unge mennesker er i full fres. De er i sårbar alder, og er ikke så god til å vurdere risiko.

Samtidig er hun urolig over at foreldrene står for den økonomiske opplæringen, alene.

Hun viser til at mor og far er spesielt viktige for opplæringen i familier der foreldrene har høy utdanning og inntekt.

Fordi unge lærer lite økonomi på skolen, mener hun at konsekvensen kan bli større sosiale forskjeller.

– Grunnleggende, viktig kunnskap hadde det vært fint om barna fikk på skolen. For det er et sted hvor alle er innom, fra ulike deler av samfunnet.

Når det ikke er slik, blir familien og det sosiale nettverket viktigere.

– Det kan ende med at de som aller mest behov for å forstå personlig økonomi, sparing og investeringer, er de som vet minst om det. Det forsterker ulikheter vi allerede har.

Julie Riise, førsteamunesis UiB

Førsteamanuensis Julie Riise ved institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) mener unge bør lære mer om økonomi på skolen, slik at de får bedre verktøy slik at de klarer å sile ut god og dårlig informasjon på nettet.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Forventer noen smeller

Også Ole skulle ønske at han hadde lært mer om økonomi på skolen.

Det ble satt av en eller to skoletimer til å sette opp et budsjett til en fiktiv ferietur på ungdomsskolen. Men det stopper der.

– Jeg husker ikke alt. Vi kunne gjerne hatt flere timer, og mer repetisjon.

Selv med flere gode råd hjemmefra, blir det skummelt å snart ha ansvar alle utgiftene alene.

– Jeg er egentlig svært dårlig på økonomi, fordi jeg ikke har fått prøvd meg fram. Jeg tror jeg kommer til å gå på noen smeller, sier han.

Ole Finsås

VILLE LÆRT MER: Ole Finsås (17) skulle ønske at han lærte mer om økonomi på skolen. Han kan minnes én skoletime der han lærte å sette opp et budsjett til en fiktiv ferietur.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Ringer først til mamma

Undersøkelsen viser samtidig at mamma har hatt større betydning for det de unge kan om penger og økonomi, enn det pappa har hatt.

– Mødre handler oftere inn mat, klær og utstyr til barna. Hun kommer kanskje oftere i posisjon for å snakke med dem om økonomi, sier Tvetenstrand.

Oles foreldre er ikke overrasket over funnet. For hos dem, er det mamma som styrer husholdningsøkonomien.

– Hvis jeg trenger penger, så ringer jeg mamma. Om ikke hun tar telefonen, så ringer jeg pappa.

Det til tross for at faren hans kan mest om aksjer og investeringer.

– Jeg synes at det gjør litt vondt. Jeg kjenner det litt i stoltheten, men jeg er redd for at det er rett, sier Oles far, Cato Finsås.

– Jeg burde satt han mer inn i fond og aksjer. Samtidig er det vanskelig, fordi han tjener ikke egne penger ennå.

Lene Finsås

SPARING GIR LYKKE: Lene Finsås er opptatt av at sønnen skal spare til det han ønsker seg selv. Hun mener det gir en økt lykkefølelse.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

– Fedre bør komme på banen

Noen økonomiske triks har foreldrene forsøkt å føre videre.

Konfirmasjonspengene han fikk, ble plassert på en lukket konto. Pengene har blitt til hans livs beste investering: En moped.

– Det synes det er flott om barna klarer å spare noe til de ønsker seg. At de ikke bare får alt opp i hendene, sier Lene Finsås.

Riise mener at barna trenger å lære om økonomi fra begge foreldrene, fordi de ofte kan lære bort ulike ting

– Hvis det er slik at mødrene kan mest om budsjett og hushold, mens fedrene kan mest om aksjer og investering, så bør fedrene komme på banen.

Kunnskapsdepartementet opplyser til NRK at personlig økonomi er tatt inn som en del av nye lærerplanen som ble tatt i bruk dette skoleåret.

– De nye læreplanene legger bedre til rette for at elevene kan gå i dybden på ulike tema og jobbe tverrfaglig med for eksempel personlig økonomi, sier statssekretær Anja Johansen (V).