Hopp til innhold

Oldeforeldrene våre måtte vise «vaksinepass» for å gifte seg

På 1800-tallet måtte alle vaksineres med kukopper. Ellers kunne du bare glemme å gifte eller konfirmere deg.

Vaksinesertifikat på 1800-tallet

GAMMEL: Hjemmes hos ekteparet Møllerup på Milde i Bergen har de flere eksemplarer fra gamle dagers «koronapass».

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK

Kommuner kan nå velge å ta i bruk koronasertifikat for å unngå smitte på steder der mange personer samles.

Sertifikatet gir lettelser til fullvaksinerte, til dem som har vært syke, og til dem som har testa negativt for covid-19 de siste 48 timene.

Men ordningen er omstridt. I Tromsø har politikerne sagt nei til å innføre koronasertifikat på grunn av utfordringer knyttet til personvern.

Vaksinesertifikat er likevel ikke et nytt fenomen, og praksisen var langt mer inngripende før i tiden.

Vaksinesertifikat fra 1800-tallet
Ekteparet Johannes og Anne Marie Møllerup har funnet noe spennende i det gamle hjemmet deres.
Vaksinesertifikat på 1800-tallet
Vaksinesertifikater fra 1800-tallet.
Vaksinesertifikat på 1800-tallet
Attestene beviste at du var infisert med kukopper.

Infiserte folk med kukopper

På 1700- og 1800-tallet herjet koppersykdommen i Europa.

Sykdommen ga et spesielt utslett på kroppen, og dødeligheten var høy. Opp mot 60 millioner mennesker i Europa mistet livet som følge av sykdommen.

Imens ble det jobbet iherdig med å finne en beskyttelse mot sykdommen, og i 1798 klarte legen Edward Jenner å utvikle en vaksine.

Han oppdaget at mennesker som tidligere var blitt smittet med kukopper, ikke fikk menneskekopper.

Kukopper var en harmløs sykdom for mennesker, og derfor kom ideen om å infisere mennesker med kukopper. Metoden blir i dag kalt for verdens første vaksine (ku er lik «vacca» på latin).

Tolv år senere, i 1810, ble vaksinasjonsprogrammet med kukopper rullet ut i Norge.

– Det var påbud, så dette var i praksis vaksinasjonstvang, sier Magnus Vollset, medisinsk historiker ved Universitet i Bergen.

Vaksinepass på 1800-tallet

FØRSTE VAKSINE: Kukopper var en harmløs sykdom for mennesker, og derfor kom ideen om å infisere mennesker med kukopper.

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK

Måtte vise attest i kirken

Personer som var infisert med kukopper, fikk en attest i hånden. Og alle som gikk i kirken måtte vise frem «kuekoppe-innpodnings-attesten» til presten.

Den eldste attesten til familien Møllerup er fra 1827.

På loftet til Arnold Hjelmås fra Karmøy, har han funnet bevis på oldefaren ble «innpodet» med kukopper 1843. Da var oldefaren to år gammel.

– Jeg hadde aldri hørt om det før da jeg fant det for noen år siden, sier Hjelmås.

Også oldefarens tolv barn fikk vaksinen.

– Attesten var kjempeviktig. Alle som skulle konfirmere eller gifte seg, måtte vise den frem, sier Vollset, historikeren ved UiB.

Følgelig var det «indirekte påbudt», sier han.

I teorien kunne du velge ikke å konfirmere deg, men i praksis var det ingen som valgte bort dette.

Innføringen av attesten var effektiv, og utover 1800-tallet slapp epidemien taket.

– Dette var rimelig inngripende. Men på den tiden mente ekspertene at det var det beste alternativet, seier Vollset.

Vaksinesertifikat på 1800-tallet

VIKTIG: – Attesten var kjempeviktig. Alle som skulle konfirmere eller gifte seg, måtte vise den frem, sier Magnus Vollset.

Foto: Nord-Karmøy Historielag

Vaksinemotstanderne vokste frem

Men rundt 1. verdenskrig begynte systemet med vaksinasjonssertifikat å falle sammen, og smitten gikk oppover igjen.

– Da ble det mer slepphendt, sier Vollset.

På samme tid ble det åpnet opp for andre religioner og konfesjoner enn protestantismen, og dermed ble det et spørsmål om vaksinetvangen bare skulle gjelde dem som gikk i kirken.

I tillegg vokste vaksinemotstanderen frem.

– Enkelte prester var ganske harde vaksinemotstandere. De kunne for eksempel signere på de hadde sett attesten for kukopper-vaksine, selv om attesten ikke fantes, sier Vollset.

Han sier frontene ble hardere, jo mer tvangspreget vaksineringen var.

– I en pandemi kommer individets frihet til å velge i konflikt med samfunnets behov for å beskytte seg. Hvor man skal trekke grensen, har endret seg i dag.

Først i 1978 ble kopper helt utryddet.

Vaksinesertifikat på 1800-tallet

OPP IGJEN: rundt 1. verdenskrig begynte systemet med vaksinasjonssertifikat å falle sammen, og koppersmitten gikk oppover igjen.

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK