Hopp til innhold

Økonomer er bekymret for luksusforbruket: – Å endre atferd er skikkelig vanskelig

Mange opplever for første gang økonomiske nedgangstider, men folk sliter med å endre handlevanene.

Shopping på kjøpesenter

TØFFE TIDER: Økonomer håper folk roer ned handlingen før det er for sent.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Jeg holder ikke helt styr på hvor mye jeg bruker, men tror jeg har brukt mindre. Jeg har kuttet ut å gi unødvendige gaver, og gir bare til de jeg bryr meg mest om, sier Edvard Aasen.

Men de fleste av oss klarte ikke å redusere forbruket i fjor. Nesten 100 milliarder kroner ble brukt på handelen før jul.

Dermed var det ingen nedgang i julehandelen til tross for trangere tider, noe som bekymrer økonomer.

– Nå tærer folk på oppsparte midler. De klarer å holde et kunstig høyt forbruk, sier Andreas Ørpetveit, postdoktor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Bankkort

Flere utsetter nedbetaling av boliglånet gjennom avdragsfrihet.

Foto: Thomas Nikolai Blekeli / NRK

Luksusforbruket er stabilt

Mange tyr nå til forbrukslån for å skaffe penger til innkjøpene. Forbruksgjelden steg med 2,4 milliarder kroner i 2022.

– Det tyder på at folk ser på dette som en kortvarig situasjon. De tenker at det ikke skal gå så mange år før det snur, sier Ørpetveit.

Andreas Ørpetveit, postdokter, Norges Handelshøyskole (NHH)

– Rådet er enkelt: Ikke bruk mer penger enn det du har. Helst ikke bruk mer penger enn du får i lønn slik at du får en bærekraftig økonomi, sier Andreas Ørpetveit (NHH).

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

Luksusforbruket vårt holder seg altså stabilt, samtidig som mange faste kostnader som boliglånsrenter, bensinpriser og matvarepriser har gått opp.

– De har økt vanvittig og gjør det vanskeligere å redusere. Da er det luksusforbruket som man må kutte, som julehandelen, sier Ørpetveit.

Fondsforvaltere varsler at nordmenn for første gang på ti går selger flere aksjonsfond enn de kjøper, ifølge tall fra Nordnet.

Folk handlar på ein matvarebutikk. Grønsaker i eit kjøleskåp er lengst framme i biletet og i fokus. Bak ser ein dei som handlar med vogner og korger, ute av fokus.

Matvareprisene har skutt i været. Slik kostnader er vanskeligere å kutte.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

«Unormale» henvendelser til bankene

I bankene er det også bekymring. Sparebanken Vest får flere henvendelser fra kunder som de normalt ikke hører fra.

Kunder som i utgangspunktet hadde stabil inntekt og god økonomi, ber om avdragsfrihet på lånet, altså en periode der en kun betaler renter og omkostninger.

– Det er bekymringsverdig. For mange kunder krever det nå at man tar grep. Man må ta kontroll og vite hva som går ut og inn av kontoen. Man må gjøre justeringer tidsnok dersom det er behov for å redusere forbruket, sier Jan-Tore Smith, banksjef i Sparebanken Vest

Sparebanken Vest

Bankene får henvendelser om hjelp til å håndtere situasjonen fra kunder de normalt ikke hører fra.

Foto: Alrik Velsvik / NRK

Han tror forventninger knyttet til jul fra venner og bekjente, gjorde det vanskelig for folk flest å kutte i julehandelen.

– Vi vet at det å endre atferd er skikkelig vanskelig, sier Smith.

Fristelsene tar overhånd etter pandemien

Pandemien kan ha bidratt til å gjøre det vanskelig å endre den økonomiske atferden, tror banksjefen

– Mange har nok et ønske om å gjøre ting som ikke var mulig under pandemien. Det er klart at det bidrar til at endringen blir enda vanskeligere, sier Smith.

Jan-Tore Smith, banksjef i Sparebanken Vest

Jan-Tore Smith er banksjef i Sparebanken Vest.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK