Ny rapport: Unge vil spise miljøvennlig mat, men spiser mest kjøtt av alle

– Selv om jeg vet at jeg bør kutte ned på kjøttforbruket, vil jeg nok ikke gjøre det. Jeg er for glad i det, både smaken og næringen det gir meg.

For 20 år gamle Jonas Samuelsberg er det ikke aktuelt å kutte ned på kjøttforbruket. Flere ganger om dagen spiser han kjøtt – stikk i strid med rådene fra Gunhild Stordalens organisasjon Eat, som mener at inntaket av rødt kjøtt og sukker må halveres.

Kostholdsrådene bekymrer en rekke ernæringseksperter.

– Jeg spiser kjøttpålegg og mye kjøttdeig. Det er for å bli mett, men først og fremst fordi jeg er veldig glad i smaken, forteller Samuelsberg.

Og Samuelsberg er ikke alene. En rapport fra OsloMet (ekstern lenke) slår fast at det faktisk er de eldre i Norge som har det mest bærekraftige kostholdet.

Mens unge er svært opptatt av å spise sunt og bærekraftig, er de også den aldersgruppen som har høyest inntak av kjøtt.

I tillegg til å spise mindre kjøtt, er eldre også flinkere til å spise mer fisk og grønnsaker.

– Mange av matrettene som appellerer til unge, som for eksempel taco eller hamburger, inneholder kjøtt. Det er lite fristende for mange å bytte det ut med fisk eller vegetariske produkter, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

• Les mer: 9 av 10 elevar spiste for lite fisk og grønt

Logisk forklaring

Sammen med professor Frode Alfnes ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og SIFO, har hun sett på betydningen av kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter i nordmenns kosthold.

– Mange holder på det kostholdet man er oppvokst med. Eldre mennesker er oppvokst med mer fisk og svinekjøtt, og det er også dette vi ser de spiser mest av, sier Bugge.

Kjøttinntaket i Norge økte på 1970- og 1980-tallet, noe som har gjort at nyere generasjoner har vokst opp med mer kjøtt enn tidligere generasjoner.

Likevel er det mange som velger å gjøre endringer i kostholdet, vanligvis med helsen som motivasjon.

– Den viktigste begrunnelsen for endring av spisevaner var egen helse. 25 prosent svarte at de endret kosthold på grunn av miljø og klima, mens 20 prosent svarte at det var på grunn av dyrevelferd, sier Bugge.

Mer vanlig med fleksitarianere

Erika Charles Harris (25) er en av dem som klarer seg fint uten kjøtt, og spiser det maks en til to ganger i uka.

– Helsen er absolutt hovedfokuset for kostholdet mitt, men jeg prøver også å være miljøbevisst. Det går som regel hånd i hånd, forteller Harris.

Selv om prosentandelen med vegetarianere og veganere har holdt seg stabil i flere år, har den økende interessen gjort at flere bevisst velger bort animalske produkter av og til. Flere har blitt såkalte «fleksitarianere».

Bugge mener det handler om å gjøre små endringer i kostholdet, og legger til at Stordalens bærekraftige diett blir altfor ekstrem og dramatisk.

– Jeg tror ikke vi kommer til å se noen økning i inntaket av kjøtt, og kanskje rødt kjøtt går noe ned. Mange setter pris på kjøtt, og det er en viktig del av den norske kosten.