Ny rapport talfestar kor mykje ekstra straum Noreg treng til klimatiltak
Ny rapport frå Miljødirektoratet viser at Noreg treng 34 TWh ekstra kraft til det grøne skiftet. Men Energidepartementet vil ikkje ha eit hurtigspor for havvind.
Ein ny rapport frå Miljødirektoratet seier at Noreg treng opp mot 34 terawattimar (TWh) med ekstra kraft for å oppfylle utsleppskrava i Parisavtalen (sjå faktaboks).
Av dette treng landbasert industri 14 TWh og petroleumssektoren 10 TWh.
I tillegg seier Miljødirektoratet at ytterlegare 10 TWh vil vere naudsynt for å produsere «grønare drivstoff» til transportsektoren.
Til samanlikning brukte Noreg rundt 140 TWh i fjor.
– Kraft til ny grøn industri er nøkkelen i den grøne omstillinga, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide då han tok imot rapporten tidlegare i september.
Bodskapen om meir kraft vart gjenteke under hastemøtet på Stortinget sist veke.
– På lang sikt er det berre tre tiltak som verkeleg monnar. Meir kraft, meir nett og meir effektiv bruk av energien, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Eit ekko av eit bodskap han har framført i heile haust.
– Vi må byggje ut vindkraftpotensialet, sa han då han besøkte den nye vindparken i Stokkfjellet i Selbu i august.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
– Vi har svært kort tid på oss
Analysen til Miljødirektoratet omfattar eksisterande industri og pågåande prosjekt, men ikkje hydrogen for eksport og batterifabrikkar som kan bidra til å redusere utslepp i andre land (detaljar under).
– Vi har svært kort tid på oss før utsleppskurva for verda må peike nedover. Den nye analysen viser korleis ei slik omstilling kan sjå ut, sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, då ho la fram rapporten.
I 2020 fekk dåverande olje- og energiminister Tina Bru (H) to rapportar på bordet som sa at Noreg trong ytterlegare 27 TWh for å redusere den fossile energibruken.
I rapporten «Elektrifiseringstiltak i Noreg» anslår NVE at 23 TWh meir kraftforbruk vil auke den gjennomsnittlege kraftprisen med 7–10 øre per kWh.
Det betyr rundt 2000 kroner ekstra i året for ei gjennomsnittleg hushaldning.
Det omstridde tiltaket med å elektrifisere sokkelen er tidlegare berekna til å krevje om lag 15 TWh i året.
Energiministeren vil ikkje ha «snarveg» for havvind
Den auka kraftetterspurnaden kjem på toppen av framskrivingar for straumbruk som viser at Noreg styrer mot underskot.
Det politisk vedtekne svaret på denne knipa er meir vindkraft, meir solkraft og nye skattereglar for å stimulere til meir vasskraftutbygging.
I mai varsla regjeringa at ho vil ha 1500 vindturbinar i norske havområde innan 2040.
Ambisjonen er at havvind skal produsere like mykje kraft som norske vassturbinar.
Fire veker seinare melde Equinor at «Trollvind», ein flytande havvindpark i Troll-området om lag 65 kilometer vest for Bergen, kan vere i drift alt i 2027.
Føresetnaden er at det aktuelle området raskt vert lyst ut som areal for havvindutbygging.
Dei viser til eit skriftleg svar frå energiminister Aasland om at det fyrst må «avklarast om det er ønskjeleg (…) at det vert opna eit område for vindkraft i nærleiken av Troll-feltet» og at det sidan må «gjennomførast ein konkurranse om arealet.»
Vil ha «hurtigspor» for å fart det norske kraftnettet
Svaret står tilsynelatande i relieff til utsegner frå Statnett om at «havvind vil gi eit positivt energibidrag» i bergensområdet, og ein ny NVE-rapport som slår fast at Trollvind vil vere «gunstig» i det som vert karakterisert som «eit energimessig underskotsområde».
Bakgrunnen er at krafta på Vestlandet i hovudsak vert produsert inne i landet medan tyngdepunkta for den planlagde og auka kraftbruken ligg ute ved kysten (sjå kart).
Blant næringsparkane som «skrik etter» meir kraft er Mongstad, Skipavik, Kollsnes og Ågotnes.
Kraftmangelen var bakgrunnen for at statsråden tidlegare i september bad NVE om å opprette eit «hurtigspor» for å fart på utbygginga av kraftnettet.