Norsk institutt for vannforskning og Akvaplan har studert korleis klimaendringane påverkar klimaet langs norskekysten, og kva endringane betyr for fem utvalde artar:
- kysttorsk
- kongekrabbe
- atlantisk laks
- stortare
- drøbakkråkebolle
Rapporten viser at alle fem artar vil flytte på seg, og at dei med tid vil trekkje seg tilbake og søkje «tilflukt» i nordområda.
Verst går det utover arten stortare, som kan bli heilt utrydda i Sør-Noreg.
Tareskogar langs kysten er produktive økosystem med stor artsrikdom. Fleire artar, mellom anna torsk og sei, er heilt avhengig av tareskogane for å overleve.
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
– Viktigare enn nokon gong å innføre tiltak
– Noreg er landet i Europa med mest tareskog, og dei har ei viktig rolle i å lagre karbon. Difor er dette urovekkjande, seier miljødirektør Ellen Hambro.
Studien er i tråd med rapportar frå FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) om at marine artar har flytta seg fleire hundre kilometer sidan femtitalet.
Kvart fjerde år må regjeringa leggje fram ein plan for korleis havområda skal forvaltast.
Hambro legg til at det er «viktigare enn nokon gong å innføre tiltak for å avgrense dei negative effektane og ta omsyn til klima i kystforvaltninga».
Marine økosystem produserer meir enn halvparten av oksygenet vi pustar, og bidreg til å halde temperaturen på jorda i balanse.
NRK skreiv tidlegare i veka om korleis «tarevaktarar» har klart å rehabilitere 2000 kvadratmeter havbotn frå «kråkebolleørken» til tareskog (sjå grafikk under).
Kråkebollene mistet sine naturlige fiender på syttitallet, da arter som torsk, steinbit, hummer og krabbe forsvant på grunn av overfiske.
Kysttorsk og atlantisk laks vil ifølgje studien finne eigna leveområde langs kysten, sjølv om kvaliteten på habitatet blir dårlegare.
– Klimaendringane gjer at leveområda for kysttorsken på sikt blir dårleg i Sør-Noreg, og det får mykje å seie for bestanden av kysttorsk, seier Trond Kristiansen, prosjektleiar i Niva.
I studien har dei sett på artane i vaksenstadiet.
– Samtidig veit vi at dei i egge- og larvestadiet sannsynlegvis er meir sårbare for klimaendringar, og at dette kan vere ein flaskehals for fisken i framtida, seier Kristiansen.
Degradering eller tap av robuste økosystem kan forverre klimaendringane, og gi ein negativ spiral av effektar.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBVil utvide redningslista til staten
I februar tok eit breitt samansett fagmiljø til orde for å supplere redningslista til staten med fire nye naturtypar:
- sukkertareskog
- delta
- edellauvskog
- jordvassmyr
Dei fire «nye» naturtypane er særleg representerte på Vestlandet (sjå eksternt kart).
Bakgrunnen var den nye naturavtalen frå Montreal som aukar presset på å verne fleire «kritisk eller sterkt trua» naturtypar.
I dag blir 12 naturtypar følgt opp gjennom Oppfølgingsplanen for trua natur.
Om Miljødirektoratet og resten av fagmiljøet får det som dei vil, blir talet 16.
Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, har i tillegg etterlyst sterkare vern av bekkekløft og ålegras, ein marin blomsterplante som veks langs heile norskekysten.
Elvedelta
Edelløvskog
Jordvannsmyr
Sukkertareskog
