– Det er jo sånn vi er sosiale nå, sier Elise Frøseth-Anfinsen (19).
Hun og medelev Edvard Storm Simonsen (19) bruker sosiale medier hver dag til å holde kontakten med venner.
Har positive sider
I tre år har forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) undersøkt sosiale medier og unges psykiske helse og trivsel.
Rapporten fra prosjektet viser tydelig at både sosiale medier og online dataspill er viktige sosiale arenaer for ungdommer.
– Vi finner både positive og negative sider. De snakker med venner, oppdaterer og lærer nye hobbyer.
Han har ledet forskningsdelen av prosjektet siden 2019.
– Det har vært mye fokus på hvor skadelig sosiale medier og gaming er. Vi har gått bredere ut og stilt spørsmål som gjør at vi kan se på de positive sidene, sier Skogen.
Blant annet oppgir nærmere åtte av ti jenter og nesten syv av ti gutter at de har mye kontakt med venner og familie i løpet av dagen.
– Det blir også lettere å få nye venner. Mange får venner med felles interesser gjennom gaming eller sosiale medier, sier Elise Frøseth-Anfinsen.
Store kjønnsforskjeller
Undersøkelsen viser også at en god del opplever press og forventninger om å være aktiv på sosiale medier som går utover andre ting i livet.
Det er jentene som legger mest vekt på sosiale medier.
– Guttene virker å ha det på en armlengdes avstand. Jo mer involvert man er, desto mer påvirket blir man både i positiv og negativ forstand, sier forskeren.
Jentene føler oftere på press, sosial sammenligning og frykt for å havne utenfor enn guttene.
– Ser man en story av venner som er sammen kan man tenke «oi, hvorfor er ikke jeg der», forklarer Frøseth-Anfinsen.
Men jenter rapporterer også i større grad om positive effekter.
FOMO: – Når man blir så lett eksponert for andres liv og hvor gøy de tilsynelatende har det, føler man seg kanskje mer utenfor enn man egentlig er, sier Elise.
Foto: Anna Sophie Lehne Drangsland / NRKGuttene bruker derimot langt mer tid på online dataspill. Over åtte av ti jenter oppga at de aldri spilte, mot to av ti gutter.
En stor andel oppga at de hadde fått nære venner og følte seg som en del av et fellesskap gjennom online gaming.
Konstruktiv forskning
Mange runder med gaming og konstant chatting kan være et irriterende syn for blant annet foreldre.
Skogen håper innblikket i unges digitale liv gjør at man kan redusere fordommer mot sosiale medier og gaming.
– At man ikke ser på det som et onde, men en viktig sosial arena som bidrar til noe positivt i ungdommenes liv, sier han.
Resultatene fra rapporten brukes til å utvikle tiltak for helsefremmende miljø på sosiale medier, og består av to økter som er knyttet opp til læreplanen i skolen.
Hvert tema følges av en egen temavideo, refleksjonsspørsmål og tematisk relevant informasjon som statistikk og forskningsfunn.
Forstå hva som skjer på telefonen
Simonsen og Frøseth-Anfinsen er positive til å reflektere mer over bruk av sosiale medier og gaming i skolen.
På den måten kunne mange negative effekter vært unngått, tror de.
– Vi har på en måte måttet finne veien selv, og det har resultert i en del problemer med psykisk helse. Med litt veiledning om hva som kan være vanskelig for noen, ville man kanskje gjort ting annerledes, sier Simonsen.
De to tredjeklassingene oppfordrer foreldre og lærere til å være mer nysgjerrige på hva de unge faktisk gjør på telefonen.
– Hvis man hadde hatt en mer åpen samtale med litt mer interesse, istedenfor å bare be oss legge vekk telefonen, kunne det kanskje sett annerledes ut, sier Frøseth-Anfinsen.
