Norges svar på Onassis mistet alt

Hadde bergenserne en egen rettsfølelse? Ønsket de egentlig at Hilmar Reksten ikke burde bli straffet, selv om han hadde lurt staten?

Det er spørsmålene Den Nationale Scene (DNS) stiller i vårens storsatsing «Reksten – Firmaets mann», som har premiere 14. januar.

Han var elsket av bergenserne og støttet av by-pressen, men jaget av skattemyndigheter og politiet.

Kastet ut av taxi – tre ganger!

Alle de tre avisene i Bergen på 70-tallet, Bergens Tidende, Bergensavisen og Morgenavisen, hadde valgt side: De støttet Hilmar Reksten mot overmakten i Oslo.

Saken fortsetter under videoen

Erling Borgen, som den gang var reporter i Dagsrevyen, var en av de få journalistene fra rikspressen som dekket Reksten-saken med et kritisk blikk.

– Jeg husker at enkelte bergensjournalister ble med Reksten hjem for å ta en whisky ved bassenget etter rettsdagen var over, sier han.

Og Borgen, som kom inn i TV-stuen i de tusen hjem hver eneste kveld mens rettssaken gikk i 1979, ble en upopulær mann i Bergen.

– Jeg ble kastet ut av taxi tre ganger. Jeg husker det godt: «Er du Erling Borgen? Deg vil jeg for faen ikke ha i taxien min», var det en sjåfør som erklærte, forteller han til NRK.

Felt av oljekrisen

Hilmar Reksten var Norges svar på Aristoteles Onassis – en av Norges største, rikeste og mektigste skipsredere gjennom tidende.

Etter gullårene på slutten av 60-tallet, ble oljekrisen i tiåret som fulgte starten på bergensrederens fall.

Slikt blir det teater av.

I årene som fulgte ble han tiltalt for å ha skjult flere hundre millioner kroner i skatteparadiser, samtidig som han hadde mottatt store statsgarantier, som ble gitt for å skåne arbeidsplasser på norske skipsverft.

– Det er interessant å belyse Reksten-saken, fordi det sier noe om vårt forhold til loven og i hvor stor grad loven er lik for alle, sier DNS-sjef Agnete Haaland.

Hun er selv gift med journalist og dokumentarfilmskaper Erling Borgen, som i løpet av 70-tallet ble kjent for sin svært kritiske dekning av Reksten-saken.

– Jeg har nok et sterkere forhold til denne historien enn mange andre fordi jeg er gift med Erling. Reksten har vært en levende del av vårt ekteskap, sa Haaland til Bergens Tidende i oktober.

Avholdt av sjøfolket

Men hvorfor var bergenserne så illsinte på dem som ville ta Reksten – rederen som hadde gjenoppbygget opp rederiet og skipsindustrien etter krigsårenes ødeleggelser.

– Reksten gjorde svært mye godt for sjøfolkene sine. Blant annet lot han dem investere i selskapene, og mange tjente penger til hus og bil etter hvert som aksjekursene gikk i været, sier Borgen.

Reksten var også kjent for sin gavmildhet til kulturelle og sosiale formål, og i 1967 kjøpte han skoleskipet Statsraad Lehmkuhl for å hindre salg til utlandet.

Ifølge Erling Borgen snudde stemningen også i regnbyen da Rekstens sønn, Audun Reksten, sto frem på Dagsrevyen og fortalte om farens skjulte millioner i skatteparadiser verden over.

– Da gikk bergensavisene ut og beklaget at de hadde stått last og brast med Reksten, sier Borgen.

Lærdommene etter Reksten

Reksten ble frifunnet for alle de alvorligste tiltalepunktene i 1979 og påtalemyndigheten trakk året etter sin anke på grunn av Rekstens helsetilstand.

Rederen døde kort tid etter.

I ettertid ble det klart at Reksten hadde skjult store pengesummer i utlandet.

Og hva ble så lærdommene etter Norges-historiens største økokrimrettssak?

– For mange av oss ble saken en øyeåpner når det gjaldt kompleksiteten i skatteparadiser og hvilke muligheter man hadde for å gjemme vekk penger i utlandet, sier Borgen, som har jobbet mye med skatteparadistemaet – også etter Reksten-saken.