For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper.
Nå ligger tallet på 200-300 stoffer, skriver Bergens Tidende torsdag.
– Før ble vi først og fremst utsatt for miljøgifter gjennom arbeid i industri eller lignende. I dag er produkter med miljøgifter en viktig del av hverdagen vår, sier direktør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning til avisen.
- LES OGSÅ: Stadig flere miljøgifter i arktis
Leker, møbler og klær
Hun opplyser at vi får i oss miljøgifter i alt fra møbler, leker og ytterklær til mat og drikke. Høyt forbruk kan være en av årsakene til at nordmenn er blant de giftigste i verden.
Men også andre faktorer påvirker. En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.
Dermed kan giftige stoffer fra for eksempel asiatisk industri havne i økosystemer i Norge, mener forskerne.
– Vi får i oss syntetiske stoffer som vi ikke vet rekkevidden av ennå. Industrien kommer dessverre forskningen i forkjøpet med å utvikle og bruke nye stoffer som kan være farlige, sier Heimstad.
- LES OGSÅ: Fult av miljøgifter i friluftsområde
Omtrent håpløst å unngå
Forbrukerrådets fagdirektør for mat og handel, Gunstein Instefjord, etterlyser et strengere regelverk i Norge for hvilke stoffer som er lovlige, og hvilke mengder som skal tillates.
Han viser til at Sverige og Danmark har strengere regler enn det EUs egne direktiver tilsier.
– Det er omtrent håpløst for forbrukere å unngå kjemikalier man frykter. Stoffene står ofte ikke en gang oppført på produktene man kjøper, sier Instefjord.
Brytes langsomt ned
I fjor skrev NRK om at urovekkende høye nivåer av miljøgiften klorerte parafiner er funnet i dyreliv rundt Svalbard, og i morsmelk. Nå viser det seg at giftstoffet i tillegg øker i de marine næringskjedene i Arktis.
Tidligere er stoffene påvist i fisk, fugl og fugleegg, i tillegg til i morsmelk hos norske mødre.
Spesielit blir disse giftstoffene oppkonsentrert i næringskjeden i Artktis, og utgjør et helseproblem for befolkningen nord i verden.
