Nødetatene stenger ute blålysjegere og journalister

«Det er en som har kapret en buss i Årdal og tatt livet av flere personer».

Mandag ettermiddag, 4. november 2013. Foreløpig er det bare et par øyenvitner og en AMK-operatør som vet at noe har skjedd på Valdresekspressen.

Så ringes denne meldingen inn til flere redaksjoner i Bergen. Men mannen som kommer med den oppsiktsvekkende opplysningen, blir etter hvert frustrert over journalistene han snakker med.

– Det var ingen som trodde på meg, sier Arne Ellingsen (62).

– Viktig for undersøkende journalistikk

Mange er bekymret over makten PR-selskaper og politiske rådgivere har over hva som kommer frem i media.

Det de færreste vet, er at en uføretrygdet tidligere offshore- og ambulansearbeider trolig er den som kommer med aller flest tips til redaksjonene i Bergen.

Det handler om branner, ulykker og andre ting nødetatene rykker ut på. Selv om mediene følger med selv, er det ikke alltid at alt fanges opp.

– De som lytter til politiradioer og tipser media, har vært viktige. Tipsene gjør at vi fanger opp flere hendelser befolkningen bør opplyses om, og øker muligheten til å drive undersøkende journalistikk rundt nødetatenes arbeid, sier Olav Rønneberg, leder for NRKs krimredaksjon.

Hundre tips i uken

Ellingsen har i flere tiår hatt stuen full av politiradioer, og lyttet nøye på hvilke oppdrag politiet, brannvesenet, ambulansetjenesten og en rekke andre rednings- og trafikketater jobber med.

Flere ganger daglig ringer han mediene og forteller om alt fra harmløse ting som at Bybanen har stanset, til de aller mest alvorlige hendelsene.

– Jeg forstår jo egentlig at dere ikke trodde på meg i starten, for det som skjedde i Årdal er jo slikt som bare skjer i statene, sier han.

– Hva tenkte du selv når du hørte hva som hadde skjedd?

– For mange år siden kunne slike ting gå inn på meg. Men nå har jeg holdt på med dette så lenge, så jeg tenker ikke, jeg sender bare meldingen videre. Og så tipser jeg på nytt hvis det skjer noe mer. Jeg ringte dere også da han hoppet fra taket i fengselet, sier han.

Ellingsen anslår at han gjennomsnittlig ringer inn rundt hundre tips hver uke, året rundt.

Rykket ut med faren

62-åringen er oppvokst tre hus bortenfor Skansen brannstasjon i Bergen. Faren hadde politiradio i drosjen.

– Det var sånn interessen begynte. Når han hadde pauser, satt vi av og til i bilen hans på Skansen. Når vi hørte noe på radioen, rykket vi ut. Vi kom nesten alltid frem før brannbilene. De gikk ganske tregt den gangen, husker Ellingsen.

Som 14-åring gikk han for første gang til innkjøp av sin egen politiradio. Helt siden den gang har branner og ulykker vært en sentral del av hverdagen hans.

Men nå, 48 år senere, er det slutt.

Politiet og ambulansetjenesten har allerede gjort det, og onsdag klokken 12 flyttet også brannvesenet i Hordaland kommunikasjonen over på det nye og avlyttingssikre nødnettet.

– Jeg har hatt 15 politiradioer stående i vinduskarmene og stuehyllen de siste årene. For et par uker siden pakket jeg bort alle radioene bortsett fra én. Det er en lommeradio jeg skal ha på meg frem til brannvesenet stenger, sier Ellingsen.

Feiret nytt nødnett

Det er onsdag formiddag, og 62-åringen står utenfor Hovedbrannstasjonen i Bergen. Den åpnet i 2007. Før åpningen meldte Ellingsen seg selvsagt på en omvisning i de nye lokalene.

Inne på 110-sentralen på brannstasjonen er beredskaps- og sikkerhetstoppene samlet til kakefest for å feire det nye nødnettet.

LES MER: Her øver brannvesenet på det nye naudnettet

Utenfor står mannen som trolig har vært deres mest dedikerte lytter de siste tiårene. Han har med seg den ene politiradioen han ennå ikke har stuet bort på loftet.

Det spraker i sambandet.

– Dette er strileambulansen. Enten Askøy eller Sotra, sier Ellingsen.

– De får du inn fortsatt?

– Ja, men det er ikke så ofte. Og de flytter jo over snart, de også.

Fjerner sensurbehovet

Det nye digitale nødnettet skal gi nødetatene dekning over det aller meste av Fastlands-Norge. Målet er nær 100 prosents dekning der folk bor, og på 79 prosent av landarealet.

Nettet gjør kommunikasjonen enklere, fordi nødetatene ikke trenger å drive selvsensur for å hindre at sensitiv informasjon når «tjuvlytterne», og fordi brannvesenet, politiet og ambulansetjenesten lettere kan kommunisere på tvers.

Politiet har hatt det nye nødnettet i bruk en stund, og Hans Egil Berge, leder for Felles Operativ Enhet i Hordaland politidistrikt, ser store fordeler.

– Politiet har jo ikke lov å utlevere personopplysninger, og tidligere har vi måttet bytte over fra sambandet til mobiltelefoner eller skjermer i bilene, hvis vi skulle dele informasjon som dem som lyttet ikke skulle ha. Det reduserte muligheten for å gi alle patruljer tidskritisk informasjon samtidig. Det avlyttingssikre sambandet er et mer effektivt verktøy, sier han.

LES OGSÅ: Politiet stenger nysgjerrige ute

Presser Politidirektoratet

Olav Rønneberg, leder for NRKs krimredaksjon, mener det avlyttingssikre nødnettet svekker medias evne til å gi publikum korrekte opplysninger, men ikke minst evnen til å drive undersøkende journalistikk.

– Det blir vanskeligere å sjekke om ting har skjedd på den måten politiet sier det har skjedd, og dermed vanskeligere å kontrollere nødetatenes arbeid, sier Rønneberg.

Les mer:

Han er ikke den eneste i media som er bekymret for at nødetatene fremover blir sittende alene med informasjon som er av stor samfunnsmessig betydning.

Norsk Presseforbund har vært i flere møter med Politidirektoratet om saken, senest 19. august i år. Målet er å styrke medienes mulighet til å følge nødetatenes arbeid.

Men så langt har Politidirektoratet avvist å koble mediene på det nye nødnettet. De viser til prinsippet om at det skal være avlyttingssikkert, og sier det også rent teknisk ville være vanskelig å få til.

– Tilbakemeldingen vi får er at Twitter skal være erstatningen som informasjonskanal. Men problemet er at politiet selv får redaktøransvaret, og det er også veldig ujevnt hvordan de ulike etatene og distriktene bruker Twitter. Vi mener det må settes av penger for å få til et skikkelig varslingssystem til media, sier Kristine Foss, juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund.

Politiet: – Vi må prioritere

Foss forteller at presseforbundet i løpet av kort tid vil sende en formell henvendelse til Justisdepartementet om saken. Målet er å få finansiert en løsning som vil gi mediene tilgang til informasjon fortløpende.

Hans Egil Berge medgir at politiet har en vei å gå når det gjelder Twitter-bruken.

– Jeg ser at vi er veldig ujevne på dette, og det er fortsatt noe vi jobber med å etablere. Men operasjonssentralen i Hordaland er landets travleste i arbeidsmengde i forhold til bemanning, og operasjonsleder må til enhver tid vurdere om man skal prioritere å tvitre foran å gjøre andre tidskritiske oppgaver, sier Berge.

Presseforbundet kjenner igjen argumentasjonen fra møtene med Politidirektoratet.

– Jeg opplever at de har forståelse for medienes rolle og funksjon, og ser at åpenhet og informasjon er viktig for dem for å ha tillit i samfunnet, men opplever at de er frustrerte over tiden de må bruke på informasjonsarbeid i forhold til ressursene de har, sier Foss.

Viktig for å kontrollere

I enkeltsaker mener Foss det er viktig at mediene får tidlig informasjon, for å få mest mulig riktig opplysninger, sjekke hvordan nødetatene håndterer situasjonen, og å kunne gjøre en forsvarlig vurdering av hva som skal publiseres.

Det henger også sammen med den prinsipielle siden av saken.

– Mediene har et viktig samfunnsansvar som uavhengig kontrollinstans. Det er helt avgjørende med tidlig informasjon for å kunne kontrollere om nødetatene gjør jobben sin, sier Foss.

På landets travleste operasjonssentral svarer Hans Egil Berge kontant «nei» på spørsmål om fjerningen av avlyttingsmuligheten kan være uheldig på noen måte.

– Men det er samtidig viktig å få ut informasjon, og et av virkemidlene for å skape forståelse for politiet sine arbeidsoppgaver, er å informere i sanntid, medgir Berge.

Les mer:

Rykket selv ut til ulykker

Da Arne Ellingsen selv var gammel nok til å kjøre bil, begynte han igjen å oppsøke ulykkes- og brannstedene, slik han og hans far hadde gjort.

Ved åstedene møtte han flere andre som også hadde sittet hjemme og hørt på radioene sine. Han mener en uheldig konsekvens av det nye nødnettet, er at frivillige fratas muligheten for å hjelpe til i alvorlige ulykker.

– Vi drev både med førstehjelp og brannslukking. Det kan vi ikke nå, sier Ellingsen.

Jan Henning Fossedal, leder for 110-sentralen i Hordaland, sier han kjenner til at det sitter personer og lytter til radioen og tipser media.

– Men jeg kan ikke huske at vi har fått hjelp av dem. Det betyr jo ikke at det ikke har skjedd, men det vi er opptatt av, er å snakke med personer som er på et åsted når vi kommer frem, sier Fossedal.

LES OGSÅ: Blålysjegeren

– Står noe annet på Twitter

Utenfor Bergen Hovedbrannstasjon er klokken blitt 11.59, og Arne Ellingsen begynner å gi opp håpet om at brannvesenet skal sende en siste avskjedshilsen på det gamle sambandet før de stenger for lytterne.

– Men de kom jo med en melding i går, der de sa at de ville hilse til alle sine trofaste lyttere. Det ringte jeg jo forresten og tipset dere om, sier Ellingsen.

Han innrømmer at det kan irritere ham hvis media ikke skriver om noe han tipser om. Men det verste er når det han leser ikke stemmer med det han har hørt.

– Ja, det skjer titt og ofte at det står noe helt annet på Twitter enn det jeg hører.

– I dag blir det gravøl

Klokken passerer 12. Sambandet kan ikke lenger avlyttes. Nå må bergensmedienes blålysjeger finne seg en ny hobby etter 48 år. Han vet ikke helt hva det skal bli.

– Nei ... Jeg får vel kanskje komme meg ut litt mer, ler Ellingsen.

– Er det vemodig?

– Ja, det er litt kjedelig. I dag skal jeg ta meg en gravøl, fastslår han.

Men først får Ellingsen innvilget en rask omvisning inne på 110-sentralen, etter at den offisielle markeringen er unnagjort.

Lederen for sentralen, Jan Henning Fossedal, har følgende råd til Ellingsen og andre tidligere faste radiolyttere:

– De får høre på NRK i stedet. Og så kan de jo følge brannvesenet og 110-sentralen på Twitter og Facebook.

LES OGSÅ: Tjener 29 kroner timen – elsker jobben