– Eg fekk ikkje lov til å søka i år, fordi dei ikkje har midlar, seier Nils Martin Seim.
På garden sin i Voss herad har bonden 15 mjølkekyr i ein eldre båsfjøs.
Mjølkebønder i heile Noreg er pålagde å legga om til lausdrift og byggja nye fjøs. Kyrne skal ikkje stå i bås i fjøset, men kunna gå fritt mellom matplass og der dei ligg.
Men å bygga om eldre gardstun kostar pengar.
Seim skulle difor gjerne ha kome i gang med ombygginga til ein ny, større og meir lettdriven lausdriftsfjøs med mjølkerobot.
Men landet over har støttemidlane til investering og bedriftsutvikling (IBU-midlar) i landbruket forsvunne rekordraskt i år.
Dei stigande prisane på tre og stål gjer det difor ekstra dyrt for mjølkebonden å måtta venta.
– Det vil fort kosta meg ein halv million kroner, seier Seim, som har fått beskjed om å søka neste år..
Fryktar bønder vil slutta
Både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Noregs Bondelag seier det er ein snakkis på bygda at det er tomt for landbruksmidlar.
– Det er mange som hadde planar om å starta på prosjekt, som seier at dei ikkje gidd fordi dei veit det ikkje får pengar, seier første nestleiar Egil Christopher Hoen i bondelaget.
Bondeorganisasjonane fryktar at bønder vil slutta om dei ikkje får støtte.
– I staden for å satsa på landbruk er det då kanskje lettare å ta seg ein jobb utanfor garden. Det synest me er veldig, veldig trist, seier Hoen.
Auka satsing på dyrevelferd
Under årets jordbruksforhandlingar ville bøndene krevja 450 millionar ekstra i støtte til storfeprodusentar.
Ein av hovudårsakene til det, er lovkravet om at alle norske kyr skal inn i lausdriftsfjøs innan 2034. Utan meir støtte, kan det henda at ikkje alle rekk å byggja om før lausdriftskravet trer i kraft.
- Nibio anslår at om lag 1800 norske fjøs framleis vil vera båsfjøsar i 2034, om ombygginga går i same fart som i dag.
- Dei reknar med at det må investerast for mellom 17 og 23 milliardar kroner for at dagens båsfjøsar skal bli lausdriftsfjøsar.
– Dette er ei varsla krise. Me har i fleire år sagt at IBU-potten må opp. Men politikarane vil ikkje lytta til oss, seier Hoen.
Innovasjon Noreg vil auka potten
I Vestland går om lag 60 prosent av IBU-midlane til mjølkeprodusentar. Små og mellomstore bruk som skal over til lausdriftsfjøs er prioriterte.
Noko av årsaka til at det vart tomt for midlar tidleg i år, var høg etterspurnad etter midlar i 2020. Det skapte eit etterslep, og mange bønder var klare med søknadane sine allereie ved nyttår.
– Me har også gitt politikarane innspel om at rammene bør aukast ganske kraftig. Så er det opp til dei å følgja innspela dei får, seier regiondirektør Nina Broch Mathisen i Innovasjon Noreg Vestland
I tillegg til dei fylkesvise IBU-midlane er det gitt 120 millionar kroner til den nasjonale grøntsatsinga.
– Alle som vil, rekk 2034
Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Widar Skogan (KrF), seier det i hovudsak er to grunnar til at IBU-potten ikkje er større.
- Det eine er at bøndene ikkje forhandla om årets jordbruksavtale.
- Dessutan er ikkje Stortinget einige om at IBU-potten skal aukast.
– Det er uheldig at det ikkje er meir midlar. Når etterspurnaden og ynskjene om å satsa er så store, burde det vore meir, seier Skogan.
– Men eg trur alle som vil satsa innan norsk mjølkeproduksjon vil klara det innan fristen i 2034.