Nå må veteranskipene bli mer klimavennlige

De gamle dampdrevne fjordbåtene som gikk i rutefart langs kysten i gamle dager assosieres gjerne med godlyder og nostalgi av de som fortsatt husker hvordan det var å reise med dem.

Mange av de rundt 200 fartøyene er fortsatt i drift.

Først og fremst som flytende kulturminner, men også som passasjerbåter på fjordcruise, sightseeing og til private selskaper.

Men veteranskipene representerer også en tid hvor driften innebar olje, kullfyring og forurensing.

I 2019 var klimaavtrykket fra veteranskipene som er i drift i snitt hele 47 kilo per passasjer.

Det er større enn for en flyreise mellom Oslo og Bergen, som er på litt over 40 kilo.

– Per fartøy er det ganske høye tall, høyere enn forventet, sier Åsmund Kristiansen, som er leder for Hardanger fartøyvernsenter.

– Utslippene skal ned

Dilemmaet er at det er svært strenge krav til autentisitet ved restaurering av skipene.

Riksantikvaren har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal få ned klimautslippene til den norske veteranskipsflåten. Gruppen består av representanter fra Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget, Norsk forening for fartøyvern, med flere.

Kristiansen fra Hardanger fartøyvernsenter leder arbeidsgruppen, som har fått en tydelig bestilling:

– Utgangspunktet er at aktiviteten skal opprettholdes, men utslippene skal ned, sier han.

Kullfyring som betingelse

Rundt ti tusen frivillige langs hele kysten er involvert i såkalt fartøyvern, hvor en tar vare på gamle båter/skip av stor historisk betydning.

En av dem er Øyvin Konglevoll, som blant annet er med i et veteranskipslag som tar vare på DS «Stavenes», som ble bygget ved Bergen Mekaniske Verksted (BMV) i 1904 og gikk i lokaltrafikk i Sogn og Fjordane.

I 2009 bevilget Riksantikvaren én million kroner til restaureringen, som fortsatt pågår.

– Riksantikvaren har sagt at dette skal være et kullfyrt dampskip, ellers hadde vi ikke fått tilskudd til å restaurere den, sier Konglevoll.

Kan bli mindre autentiske

Lavere fart og færre rene transportetapper regnes for å være de enkleste tiltakene å gjennomføre.

– Å redusere farten med halvannen til to knop vil redusere drivstoff-forbruket vesentlig. Vi kan også prøve å ta opp passasjerer på nye steder som gjør at skipene slipper å gå unødvendig langt uten passasjerer, sier Kristiansen.

På sikt tror han at Riksantikvaren må fire på kravene til autentisitet dersom det både skal være mulig å holde liv i veteranskipene og samtidig ivareta utslippskravene.

Det kan blant annet åpne for elektrisk drift på noen av de gamle båtene.

– Forvaltningen må nok akseptere at det kommer noen små endringer som gjør at skipene blir mer klimavennlige. Da blir fartøyene mindre autentiske, men kanskje på et detaljnivå som ikke veldig mange vil legge merke til, sier Kristiansen.

Arbeidsgruppen skal ha sitt tredje møte i desember og vil deretter avlegge en foreløpig rapport til Riksantikvaren. Arbeidet fortsetter neste år og vil ende med en tydelig anbefaling om konkrete tiltak og eventuelle justeringer av regelverket.

– Har god samvittighet

Gjengen som restaurerer DS «Stavenes» mener uansett at det de gjør både er gjenbruk og av stor lokalhistorisk betydning.

– Samtidig som samfunnet går fremover, må vi ta vare på historien. Så jeg har god samvittighet, selv om jeg er med på å ta vare på et kullfyrt dampskip, sier Øyvin Konglevoll.