Monikas mor: – Monika gledet seg over livet

Kristina Sviglinskaja (33) er moren til Monika Sviglinskaja, den lille jenta hvis dødsfall nå er bakgrunnen for den omfattende rettssaken i Nordhordland tingrett.

Kristina, som hele tiden har ment at den tiltalte 34-åringen Donatas Lukosevicius har tatt livet av datteren, forklarer seg bak et sort skjermbrett.

Dette er for at hun skal slippe se sin tidligere samboer under forklaringen.

Brast i gråt

Iført en hvit, heklet genser, og med håret satt opp i en knute, fortalte Kristina innledningsvis om bakgrunnen som alenemor fra Litauen, og om hvordan hun flyttet til Norge i 2007 for å gi datteren et bedre liv.

Kristina fikk jobb på en fiskefabrikk og jobbet der i to år mens Monika ble boende i Litauen sammen med bestemoren. I 2009 flyttet Monika til moren på Sotra utenfor Bergen.

Kristina Sviglinskaja snakker med behersket stemme, men puster tungt når aktor ber henne beskrive den avdøde datteren.

– Hun var mitt liv. Hun var min glede.

Der er alt Kristina får fram før gråten kommer.

– Hun var ansvarsfull, kravstor, i den betydning at hun stilte krav til seg selv og andre. Hun var ryddig og egentlig altfor voksen for alderen. Hun ville være med på alt, og var en jente som gledet seg over livet.

Mye alene hjemme

Kristina og datteren bodde i en sokkelleilighet på Berge i Sund, utenfor Bergen. Kristina jobbet fulltid på Sotra Fiskeindustri og begynte tidlig på jobb. Dette førte til at åtteåringen var en del alene hjemme.

– Hun pleide å være alene hjemme fra jeg dro på jobb, til hun skulle ta skolebussen. Hun var også alene et par timer etter skolen, frem til jeg kom hjem, sier Sviglinskaja.

Det er tidligere kjent at Kristina skal ha dratt på jobb rundt klokken 6.30 mandag 14. november 2011, dagen Monika ble funnet død. Moren har fortalt at hun fant datteren død rundt 15.30 på ettermiddagen, da hun kom hjem fra jobb.

Glasset på ytterdøren hadde blitt knust, på en måte som tydet på at det hadde blitt begått et innbrudd. Ifølge Kristina var datteren vanligvis flink til å låse ytterdøren.

– Hun klarte ting og visste hun måtte låse døren med en gang hun kom inn. Hun visste hvilke ting hun ikke skulle røre. Det var ikke noe problem for henne å være alene.

– Normalt, godt menneske

Sviglinskaja fortalte også om det første møtet med Lukosevicius, på vårparten i 2011. De to hadde da hatt kontakt på en datingside på internett. Allerede på det første stevnemøtet fikk Sviglinskaja høre om den tiltaltes avdøde mor. Lukosevicius forsøkte også å kysse henne.

– Jeg sa at det passet litt dårlig, at det var for tidlig å kysse allerede på første date. Da beklaget han det.

Likevel ble de to enige om å holde kontakten, og Kristina forteller at intrykket av den tiltalte var godt i begynnelsen.

– Han viste seg å være heldig høflig. Jeg fikk et inntrykk av ham som et normalt, godt menneske, sier Kristina, som likevel hadde noen betenkeligheter.

– Meldingene han sendte var kanskje litt pågående, men jeg skal ikke nekte for at det var en gjensidig sympati.

Flyttet sammen

Allerede etter en måned flyttet Lukosevicius inn i Kristina Sviglinskajas leilighet. Lukosevicius hadde da mistet jobben, og det var Sviglinskaja som foreslo at han skulle flytte inn til henne og datteren.

– Stedet han bodde, tilhørte arbeidsgiveren, og han måtte flytte. Da sa jeg, ja, men kanskje du kunne flytte inn til meg. Vi traff hverandre, og alt så ut til å gå bra.

Etter hvert førte samtaler om den tiltaltes arbeidsløshet til uro i forholdet. Kristina fikk en snikende om at ikke alt var som det skulle være med samboeren.

– Det var som en mark som spiste meg opp innvendig. Jeg følte at noe var galt.

– Jeg trengte varme og ømhet. Han klemte meg, men jeg klarte ikke å kjenne at det kom noen varme. Det var ingen pasjon fra hans side. Da var det også vanskelig for meg å vise disse tingene, forteller Sviglinskaja.