Miljøpartiet de Grønne-leder Rasmus Hansson plasker i vannet utenfor Sotra. Her ble gåsenebbhvalen, senere kjent som «plasthvalen», funnet med 30 plastposer i magen i januar i år.
Hendelsen har i ettertid blitt gjenstand for både utstilling og dokumentarfilm. Nå mener Hansson plasthvalen også kan bidra til å gjøre Bergen til hjemby for en global plastkonvensjon.
– Plastforurensning er et globalt problem som må løftes opp på den internasjonale agendaen, sier MDG-lederen etter å karret seg på land fra dykkestuntet.
Foran ham og partiets førstekandidat i Hordaland, Arild Hermstad, er fangsten de fikk under det korte dykket: En rekke større og mindre plastgjenstander – og en sykkel.
– Plastforurensing i havet er kanskje det største miljøproblemet vi har, ved siden av klimaendringene, sier Hermstad.
Derfor gjør MDG det til en av sine fremste valgkampsaker å gjøre Norge til et foregangsland for å bekjempe problemet.
- Les også:
«Bergensavtalen»
Partiet har lenge ment at Norge bør ta initiativ til å etablere en internasjonal plastkonvensjon. Nå konkretiserer de dette, og sier at sekretariatet bør legges til Bergen.
– Vi mener det er naturlig at en slik avtale har hjemsted i Bergen, på grunn av plasthvalen som døde her utenfor strendene våre, sier Hermstad.
MDG ser altså for seg at «Bergensavtalen» skal være en global konvensjon der nasjoner skal forplikte seg til tiltak for å stoppe plastforurensingen. Norge må ta saken til FN, mener de.
– Det viktig å få med seg flest mulig land på dette, og særlig øystater og andre land som har lang kystlinje, sier Hermstad.
- Les også:
10 kroner per kilo plast
Onsdag deltar partileder Hansson på MDGs valgkampåpning i Nygårdsparken i Bergen. En annen av fanesakene han vil løfte frem der, er å la næringslivet svi for å produsere plast.
MDG foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2016 å pålegge en avgift på 10 kroner per kilo plastemballasje som produseres. Nå blåser partiet nytt liv i forslaget, blant annet for å påskjønne strandrydderne som har jobbet dugnad langs norskekysten etter funnet av «plasthvalen» i vinter.
– Vi er nødt til å ta penger fra statsbudsjettet, men hvis vi samtidig kombinerer det med en ganske liten, men effektiv, avgift, så vil vi få inn 1,5 milliarder kroner i året, sier Hansson, som mener avgiften ikke vil gi «noen særlig belastning» for næringslivet og varehandelen.
MDG har ikke kontrollert milliardsummen med Finansdepartementet, men har nedjustert beløpet noe i forhold til hvor mye plast som produseres i dag, fordi de forventer at avgiften vil gi mindre plastemballasje.
Pengene skal brukes på strandrydding, blant annet ved å belønne frivillige og profesjonelle, styrking av Skjærgårdstjenesten, Hold Norge Rent og Miljødirektoratets tilskuddsordning.
– Det er fortsatt en enorm opprydningsjobb som venter på oss, og vi må ta vare på det fantastiske engasjementet som blomstret opp etter funnet av «plasthvalen», sier Hermstad.
- PS! En vanlig bærepose i en norsk dagligvarebutikk veier ca. 15 gram. Det betyr at produsentene må betale en avgift på 15 øre per pose de lager, dersom MDG-forslaget går gjennom.