Det siste året har mange latt seg sjarmere av bergensartisten Michelle Ullestad (27).
I september vant hun også «årets urørt». En prisutdeling for de aller ferskeste artistene i landet.
Og premien? Et enda større publikum.
– Jeg kan glemme teksten, snuble eller synge surt.
Lørdag skal hun spille live for hele Norges befolkning under prisutdelingen P3 Gull.
Det gruer hun seg til.
– Jeg hauser det kanskje veldig opp i hodet. Men risikoen er jo større enn å spille vanlig konsert. Gjør du en feil, så blir det jo på en måte på TV for alltid, sier hun.
Den som får sist betalt
For bare ett år siden var hun ukjent for mange.
Da fortalte hun til NRK at hun startet musikkarrieren på psykiatrisk sykehus.
Da hun var innlagt der med alvorlig fødselsdepresjon, begynte hun å skrive tekster.
– Det å få sette ord på følelser og sortere litt i det kaoset i hodet, det hjalp. Jeg måtte skrive for å overleve, sa hun.
Siden har karrieren hennes skutt fart.
Anmeldere har trillet seksere etter konsertene hennes.
Kropper har stått tett i tett. Så tett at folk har blitt avvist i køen i håp om å høre henne spille.
«Ordene spyttes ut slik bare sangere med noe ekte på hjertet faktisk kan», skrev BTs musikkanmelder etter at hun spilte på Vill Vill Vest.
– Mye har skjedd for deg på bare ett år. Er det noe som har overrasket deg på reisen?
– Jeg er mest overrasket over det økonomiske. At det skal veldig mye til før man begynner å tjene penger. Det er veldig rart. Jeg er den som får sist betalt, sier hun.
Åpen om depresjon og overgrep
For få uker siden var hun gjest hos Lindmo.
Der fortalte hun at hun ble utsatt for overgrep da hun var barn. En hemmelighet hun bar alene i mange år.
Åpenhjertig sa hun at hun vokste opp på barnevernsinstitusjon.
– Mamma har oppdratt meg til å være uten filter og fasade.
Selv om det ikke er så viktig for henne å dele alt, så er det kanskje viktig for noen andre.
– Jeg skulle gjerne visst litt før hvor vanlig det er å få fødselsdepresjon. Da hadde jeg kanskje ikke skammet meg så mye da jeg fikk det.
Går med camelbak på scenen
Tekstene hennes er selvopplevde. Hun skriver ufiltrert om egen sårbarhet. Om ADHD, krangler og perfekte folk på internett.
Det verste er kanskje at artistene hun ser opp til nå skal se henne fremføre dem.
– Det blir veldig nervepirrende. Men jeg skal gjøre mitt beste for at det skal gå bra.
Sceneantrekket er allerede klart:
Det blir rosa joggebukse, caps, hvit sports-BH, camelbak og sandaler. Alt er vintage.
– Jeg er veldig opptatt av bærekraft. Den looken passer meg veldig bra.
Når konfettien har lagt seg etter showet, er drømmen å produsere et album.
– Det skal bli et godt stykke arbeid. Det blir ikke så mye psykisk helse-tematikk. Nå skal jeg skrive om kjærlighet, bare. Jeg håper folk liker det, sier hun.
Se P3 Gull på NRK lørdag klokken 22: