Mener helsemyndighetene overdriver intensivkapasiteten i Norge

Helseministeren står fast på at norske sykehus maksimalt har 1200–1400 intensivplasser i krisesituasjon. – Tallet er altfor høyt, sier legen som nylig har ledet arbeidet med å kartlegge hvor mange plasser Norge har.

Overlege Hans Flaatten ved Haukeland universitetssykehus.

KRITISK TIL UTREGNING: Overlege Hans Flaatten skal etter planen komme med de riktige tallene over antall respiratorer i Norge fredag. Her viser han frem to av intensivsengene på Haukeland universitetssjukehus

Foto: Jon Bolstad / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Over hele landet forbereder nå norske sykehus seg på en plutselig økning i koronasmittede pasienter.

Haukeland universitetssykehus i Bergen vedtok en oppdatert utgave av sin pandemiplan denne uken. Torsdag fikk NRK komme inn på intensivavdelingen på kirurgisk serviceklinikk.

Overlege Hans Flaatten åpner dørene inn på et luftsmitteisolat, der to koronapasienter kan få intensivbehandling samtidig. Han har nylig ledet et arbeid der antall intensivplasser i Norge er blitt kartlagt.

– Planen er å gradvis ta i bruk mer og mer av avdelingen etter hvert som tallet på pasienter øker. Vi har klart å firedoble kapasiteten, slik at vi her på Haukeland har totalt 46 intensivplasser, forklarer Flaatten.

Mener tallet på intensivplasser er lavere

Helseminister Bent Høie (H) uttalte tidligere denne uka at Norge har maksimalt 1200–1400 intensivplasser tilgjengelige intensivplasser i «kritisk situasjon der alle tilgjengelige respiratorer tas i bruk».

Ved intensivsengene på Haukeland rister Flaatten på hodet.

– Jeg har hørt det tallet. Det er altfor høyt, sier overlegen.

Han har nettopp vært med på en regional utredning for å se på intensivkapasiteten i de ulike helseforetakene i landet. Han skjønner ikke hvordan helsemyndighetene kan planlegge for intensivplasser til mer enn 800 pasienter.

Problemet er ifølge overlegen både mangel på areal, og ikke minst respiratorer.

– Vi regner med at vi har 250 intensivplasser, og 550 overvåkingsenheter i Norge. Dette er basisen for respiratorbehandlingen vi har. Skal vi utover det, er det veldig vanskelig å peke på arealer på sykehusene som er egnet. For du trenger forhold som gassforsyning, elektrisitet, IKT og ventilasjon, sier Flaatten.

Flaatten understreler at det er forskjell på respiratorene som brukes til intensivbehandling og overvåkningsenhetene.

– En annen ting er at en må ha en respirator til en pasient for å kalle det respiratorbehandling. Da måtte vi hatt 1200 respiratorer, og det har vi ikke i Norge i dag. Hvor mange vi har, holder vi på å undersøke, men det er vesentlig mindre.

Ny rapport om kapasiteten

Flaatten samarbeider med flere andre for å kartlegge hvor mange respiratorer Norge faktisk har.

Disse tallene vil bli klare i løpet av fredagen, sier Flaatten.

Grunnlaget for at Flaatten mener tallet på intensivplasser i en krisesituasjon er lavere enn det Høie sier, kommer fra en fersk rapport levert til de regionale helseforetakene i Norge.

Den ble levert i desember 2019 og der konkluderer fagdirektørene for intensivbehandling med at det finnes 800 intensivplasser med respiratorer i Norge:

Antall plasser med respiratorer per regionale helseforetak

RHF

Befolkning

Intensivsenger

Per 100.000 innbyggere

Intermediære senger (overvåking/behandling)

Per 100.000 innbyggere

Nord

480.000

30

6,3

42

8,7

Midt

710.000

32

4,5

58

7,1

Vest

1.110.000

37

3,4

67

6,1

Sør-Øst

2.920.000

144

4,9

392

13,4

Samlet

5.220.000

248

4,8

559

10,7

Det er de intermediære sengene og intensivsengene som danner grunnlaget for Flaattens 800 senger med respiratorer. Men de intermediære sengene bruker altså andre typer respiratorer. Ved disse sengene trengs det mindre personell, og pasienten kan i større grad puste selv.

Luftsmitteisolat på Intensivavdeling på Haukeland universitetssjukehus. Korona.

INTENSIVAVDELING: Haukeland universitetssykehus kan stille med maks 46 respiratorer i et krisetilfelle. Det vil gå kraftig utover andre deler av driften ved sykehuset.

Foto: Jon Bolstad / NRK

– Logisk brist

Helsedepartementet skriver til NRK at noen av intermediærplassene er så avanserte, særlig ved store sykehusene, at de kan brukes som ordinær intensivplass.

– Med bakgrunn i dette anslår vi at i per i dag har 400–450 intensivplasser tilgjengelig. Om det skulle oppstå behov ut over dette kan det enkelte foretak vurdere bruk av annet areal som akuttmottak og operasjonsstuer eller det intensivmedisinske utstyret som finnes der. Intensivkapasitet på opptil 1200–1400 plasser til intensiv behandling knytter seg til iverksetting av slike inngripende tiltak, men må hele tiden vurderes opp mot behovet for håndtering av ordinær øyeblikkelig hjelp, skriver departementet til NRK.

Hans Flaatten

PLASSMANGEL: Hans Flaatten mener helsemyndighetene ikke forstår den realistiske intensivkapasiteten i Norge, og at de ikke tar høyde for blant annet plassmangel.

Foto: Even Norheim Johansen / NRK

Flaatten svarer at departementet har en logisk brist i utregningen sin.

– De forstår fortsatt ikke at for å ha 1200–1400 plasser til intensivbehandling, må vi også ha et tilsvarende antall respiratorer. Da blir det en logisk brist hvis vi ikke har tilsvarende antall respiratorer. Og vi har en øyeblikkelig-hjelp-strøm på sykehuset som vi ikke kan gjøre noe med, ved siden av pandemien.

– Mottaksareal og operasjonssaler er jo i bruk til andre pasienter, enten det er trafikkulykker eller andre kritiske ting. Vi kan ikke blokkere disse områdene med koronapasienter, sier Flaatten.

Høie står på sitt

Fredag morgen svarer helseminister Bent Høie på kritikken til Flaatten.

Han står fast på at det kan mobiliseres 1200-1400 intensivplasser.

– Dette er tallet jeg har fått fra Helsedirektoratet, basert på et arbeid som de har gjort sammen med sykehusene og helseregionene våre. Men det tallet er altså en kapasitet i en krisesituasjon, i en veldig kort periode. Der all annen planlagt kirurgisk aktivitet som krever den type kapasitet, ikke eksisterer, sier Høie.

Bent Høie

KORT PERIODE: Helseministeren forklarer at Norge kan ha 1200-1400 intensivplasser i en krisesituasjon, i en veldig kort periode.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Overlegen sier han ikke skjønner hvordan helsemyndighetene kan planlegge for intensivplasser til mer enn 800 pasienter. Det er jo litt forvirrende?

– Jeg har ingen mulighet til å si hva han har som grunnlag. Han jobber i Bergen. Mine tall er knyttet til tall fra Helsedirektoratet og vurderinger de har gjort sammen med sykehusene og helseregionene.

Reidar Kvåle i Norsk intensivregister er kollega av Flaatten, og har vært med på å kartlegge intensivplasser. Han sier de bare har data på at det finnes opptil 800 plasser som kan brukes til intensivbehandling.

– De improviserte ordningene ut over dette har ikke Norsk intensivregister data på, og dette er tall som trolig er basert på overslag, sier Kvåle.

Hva mener du da om tallene på 1200-1400 intensivplasser?

– Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte at det er et realistisk tall. Jeg kjenner ikke til at det finnes slike tall. Det er i hvert fall ikke kommet fra Norsk intensivregister. Jeg synes det høres høyt ut, sier Kvåle.

Nytt skrekkscenario

I scenariet Folkehelseinstituttet planlegger utfra vil det på toppen av epidemien være 1700 personer som blir innlagt på sykehus i Norge samtidig. 600 av disse vil trenge intensiv behandling samtidig.

Torsdag laget FHI et alternativt skrekkscenario. Der vil 1200 pasienter trenge intensivbehandling samtidig.

I en slik situasjon må sykehusene gjøre strenge prioriteringer over hvilke pasienter som skal få intensivplassene.

Store forskjeller mellom regionene

Den ferske rapporten fra de regionale helseforetakene viser også store forskjeller mellom regionen.

I daglig bruk har Helse Vest færre overvåkingssenger enn andre regioner i Norge. Regionen har i dag bare 3,4 intensivsenger per 100.000 innbyggere.

Best ut kommer Region Nord, som har 6,3 intensivsenger per 100.000 innbyggere til daglig bruk.

Generelt har Norge færre intensivsenger sammenlignet med andre land med offentlig drevet sykehus. Bare Skottland har færre intensivsenger enn hva Norge har:

Antall intensivsenger i Norge i forhold til andre land

Land

Befolkning

Intensivsenger

Per 100.000 innbyggere

Norge

5,2

243

4,7

Irland

4,8

241

5,0

Skottland

5,45

237

4,3

Sverige

10

527

5,3

Nederland

17

1328

7,8

Status Norge

Sist oppdatert: 05.06.2020
8504
Smittet
23
Innlagt
238
Døde