I ein ny marsjordre frå Olje- og energidepartementet seier regjeringa at Statnett og NVE skal prioritere nettutvikling og konsesjonssøknader i nord – «med særleg vekt på Finnmark».
Bakgrunnen er avgjerda om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya, som vil leggje beslag på inntil 3,6 terawattimar (TWh) straum i året, omtrent like mykje som heile Finnmark bruker i dag.
Ikkje før den omstridde avgjerda har rokke å «lande» i norsk offentlegheit, så har statsråden alt fått skriftleg spørsmål frå Stortinget om kraftløftet i Finnmark vil gå utover andre landsdelar.
I eit spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) viser Alfred Jens Bjørlo (V) til at kraftsituasjonen på Vestlandet er like prekær og anstrengd, og spør om statsråden «kan garantere» for at ambisjonane i nord ikkje vil ramme resten av landet.
Statsråden har seks verkedager på seg til å svare.
Tysdag la regjeringa fram nyhenda om at dei vil elektrifisere gassanlegget på Melkøya.
Foto: Mads Rønning / nrk– Heilt opplagt at det vil gå ut over andre delar av landet
– Når regjeringa no vil prioritere opp Nord-Noreg, er det heilt opplagt at det vil gå ut over andre delar av landet – med mindre dei får tilført fleire ressursar, seier Åslaug Haga, leiar av Fornybar Noreg.
Ho etterlyser friske pengar til konsesjonsbehandling «så fort som mogleg, slik at energiomstillinga og elektrifiseringa ikkje sakkar ut i andre delar av landet».
Olje- og energiministeren bad i fjor NVE om å opprette eit «hurtigspor» for å fart på utbygginga av det norske kraftnettet.
Bak initiativet utgreiinga «Nett i tide», som Straumnettutvalet (også kjend som Nakstad-utvalet og tempoutvalet) publiserte same år.
Ifølgje utvalet er ventetida på nye regionale og nasjonale kraftlinjer på mellom 7 og 14 år.
I ein kommentar i Stavanger Aftenblad spør Hilde Øvrebekk om regjeringa «lever i si eiga boble» og er «heilt kopla frå røyndommen» når dei presenterer Melkøya-planane som ei gladnyheit, rett før valet.
Til NRK seier ho:
– Viss ikkje regjeringa set av fleire ressursar til konsesjonsbehandling totalt, vil dette setje andre delar av landet lenger bak i prioriteringslista.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
– Heilt avgjerande at Melkøya ikkje går ut over nødvendig oppgradering her
I eit kommande arrangement under Arendalsuka gjer Bergen Næringsråd eit poeng av at flaskehalsar i nettet er det mest alvorlege hinderet for industriutvikling.
– Det er heilt avgjerande for industriutvikling og det grøne skiftet at prioriteringa av Melkøya ikkje går ut over nødvendig oppgradering og utbygging av nett og produksjon her, seier Tom-Christer Nilsen i Bergen Næringsråd.
Bak rivaliseringa og uroa for «eigne landsdelar» ligg spørsmål om Statnett og NVE har tilstrekkeleg kapasitet til å «betene» morgondagens behov.
I fjor fekk Statnett 172 søknader om nettilkopling. Til samanlikning fekk selskapet 5 søknader om tilkopling i 2016.
I tillegg til å handsame konsesjonar er NVE sett til å godkjenne detaljplanar og tekniske planar, planendringar og nettkonsesjonar.
– Viss ikkje regjeringa set av fleire ressursar til konsesjonsbehandling totalt, vil dette setje andre delar av landet lenger bak i prioriteringslista, seier Stavanger Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk.
Foto: Stavanger Aftenblad– Til slutt vil heile landet tene på det
Stortingsrepresentant frå Hordaland, Ove Trellevik (H), har tillit til at oppgraderinga av nettet i resten av landet «går sin gang uansett».
– Det skal sjølvsagt ikkje vere slik at det stoppar opp i vest, berre fordi ein får opp farten i nord.
Han legg til:
– Det er viktig å få fart på nettutbygginga der det ligg til rette for auka kraftproduksjon og der det er lokal støtte. Det vil til slutt heile landet tene på, når linjene nord-sør også blir utbetra.
Over hele landet står industrien i kø for å koble seg til strømnettet - mange av dem i Nord-Norge
Alt fra oppdrettsanlegg, sjømatproduksjon, elbilladere og slakteri til hydrogenproduksjon, ladeanlegg og datasentre trenger enorme mengder strøm
Bare i denne regionen alene trenger de over 1400 megawatt
Det tilsvarer samme effekt som 1,4 millioner av panelovnen du har hjemme på veggen
