– Kommunene har vist at de alltid vil bygge. Stort sett vil de nesten aldri verne fordi de ønsker virksomhet, mer penger i kommunekassen og de ønsker å være ja-kommuner, sier fungerende leder i Miljøpartiet de grønne, Arild Hermstad.
Partilederen sitter i en båt like ved Halhjem fergekai i Bjørnafjorden kommune.
Han er på befaring langs vestlandskysten, som han mener er truet av nedbygging.
Mener staten bør sette ned foten
Hermstad gir kommunene skylden for nedbyggingen. Han mener nemlig at de tillater for mye bygging i strandsonen.
På nesten hvert eneste møte i plan- og bygningsutvalget i Bjørnafjorden kommune, blir det behandlet dispensasjonssøknader for oppføring av naust og hytter i strandsonen.
I nabokommunen Bergen er allerede 70 prosent av strandsonen bygget ned, og i Askøy kommune blir det gitt dispensasjon til bygging i strandsonen i 94 prosent av tilfellene.
Det er denne trenden som bekymrer MDG.
– Staten burde satt ned foten for dette, Statsforvalteren burde gjort det. I stedet har vi en regjering som går motsatt vei, og som vil at det skal bli enda enklere for kommunen.
Partiet er ikke helt alene om å ville gi kommunene mindre makt. SV ønsker også å sterkt begrense kommunenes mulighet til å gi dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen.
Ministeren har tillit til kommunene
I slutten av mai presenterte regjeringen nye retningslinjer for planlegging i strandsonen.
Retningslinjene gir større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten.
– Vi skal leve av kystnære ressurser i mange år fremover, men da må vi også tillate at det er aktivitet i strandsonen, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
Ministeren forteller at regjeringen er opptatt av å ivareta allmennhetens tilgang til strandsonen.
Han mener likevel det er viktig å lytte til lokale myndigheter slike saker.
– MDG har liten tillit til det lokale selvstyret. Jeg tror vettet er ganske jevnt fordelt i Norge. Jeg tror vi skal lytte til dem som har skoen på, og som vet hvor den trykker.
Bjørnafjorden: – Alle er enige om målet
Regjeringen har delt Norge inn i tre soner i forhold til hvor stort press det er på arealene langs kysten.
Sone en er høyt press, sone to er stort press, mens sone tre er lavt utbyggingspress.
Bjørnafjorden befinner seg både i sone to, og tre. Kommunen har derfor større frihet til å planlegge for utbygging enn man kan langs Oslofjorden, som er i sone en.
– Jeg tror alle egentlig er enig om målet, men vi har ulike virkemidler. Jeg oppfatter MDG har en annen tilnærming enn undertegnede, sier Terje Sperrevik (Sp).
Sperrevik er leder i plan, bygg og miljøutvalget i Bjørnafjorden kommune.
Han trekker frem Lyngheim som et eksempel hvor kommunen jobber for allemannsretten. Området, som ligger langs kysten på Os, har kommunen kjøpt fra en privat eier. Det er deretter omregulert til en kommunal frilufts- og parkeigedom.
Sperrevik tror ikke nødvendigvis situasjonen ville vært så annerledes, dersom kommunene fikk mindre makt over egen strandsone.
Han mener folk likevel vil få god tilgang til strandsonen, også i fremtiden.
– Det er et stort tverrpolitisk mål å sikre allemannsretten. Det står fjellstøtt i Norge i dag.