På det 120 år gamle turisthotellet i Mundal sentrum i Fjærland, var det nøydde til å kasta mat då straumen hadde vore vekke lenge.
Leiinga ved hotellet brukte mykje av tida på å informera dei mange gjestene, som vanskeleg kunne forstå kva som hadde skjedd.
Skuffande
Hotelldirektøren er ikkje nådig i sin kritikk mot det han meiner er manglande informasjon frå Sognekraft.
– Den har vore svært dårleg altså. Veldig kritikkverdig når dei også var litt fleipete på slutten, når vi spør og vil ha riktige svar. Så det syntes eg kanskje var noko av det mest skuffande i denne situasjonen, seier Brekke til NRK.
- LES OGSÅ:
Han etterlyser også hjelp frå nettselskapet til å finne kriseløysingar. Fleire verksemder i Fjærland fekk store problem då straumen gjekk. Jokerbutikken i bygda måtte kaste store mengder mat, og inne på bremuseet byrja breisen å smelta - og publikum måtte sleppast gratis inn.
(artikkelen held fram under bildet)
Ville ha aggregat
– For det første synes eg, at når ein etterspør eit reserveaggregat, så burde ein få det. Vi har ein trafokiosk like ved hotellet som kunne vore sett opp med eit aggregat. Det synes eg er veldig dårlig, sler Brekke fast.
- LES OGSÅ:
Straumbrotet vart eit slit for alle på hotellet, meiner direktøren, som trass alt er glad for at dei aller fleste gjestene tok det heile med eit smil og som ei utfordring.
(Artikkelen held fram under bildet)
For nærbutikken i Fjærland gjekk straumbrotet alt anna enn bra. Dei måtte kaste mat for kring 80.000 kroner og halde stengt torsdagen, midt i den beste tida for turisthandelen.
– Alt av frysevarer, kjølevarer, kjøttvarer og is er øydelagt. Det einaste vi har att, er spekematen, seier daglig leiar Bente Resaland Skeide til bt.no.
Tek sjølkritikk
Nettsjef i Sognekraft, Harald Stadheim, tek sjølvkritikk på at informasjon kom for seint ut til dei straumlause kundane.
– Vi hadde heile tida ei tru på at den feilen vere raskare å finna enn den i verkelegheita var, seier Stadheim.
- LES OGSÅ:
Han fortel at dei heile vegen vurderte å kopla til aggregat, ikkje minst til Bremuseet, men at dei valde å bruke ressursane på feilrettinga.
– Fokuset i dei fleste nettselskap har så langt vore på å rette feilen, enn på å informera. Det må vi ta inn over oss, seier Stadheim.
Erfaringar frå store straumbrot i Noreg syner at det er minst like viktig å informera kundane, som det er å reparera det som er gale, sler nettsjefen fast.