SV-politiker ble kalt «jødehatende rotte» – nå må avsenderen betale 12.000 kroner i bot

I august 2019 stod Camilla Ahamath fram og fortalte at hun endret etternavnet til de to yngste barna for at de skulle slippe fremtidig hets. Det utløste nye hatmeldinger på telefon, SMS og sosiale medier.

En uke senere politianmeldte hun mannen fra Østlandet for hatkriminalitet.

Rett før jul mottok hun et brev fra politiet. Mannen ble siktet for «hensynsløs atferd». Nå har han godtatt et forelegg på 12.000 kroner.

– Jeg skal ta vare på brevet for å minne meg selv og andre på at det faktisk kan føre noe sted å anmelde, forteller Ahamath lettet.

Tar ikke telefonen

Camilla Ahamath er født og oppvokst i Bergen. Moren hennes er norsk, og faren kommer fra Sri Lanka.

Gjennom både oppveksten og den politiske karrieren har hun opplevd rasistisk motivert mobbing.

Hun har gitt de to yngste barna nytt etternavn for å beskytte de, og vegrer seg for å ta telefonen når ukjente numre ringer.

Samtidig forteller SV-politikeren at hun har blitt utsatt for så mye av det at hun nesten har blitt vant til det.

– Det er jo faktisk ganske forferdelig at man kan venne seg til noe sånt, sier hun.

– Skadelig mot demokratiet

Ahamath forteller at terskelen for å anmelde hetsen har vært høy. Det er først når det nærmer seg drapstrusler at hun vurderer å anmelde.

– Det er min borgerplikt å anmelde, og jeg deler det for at andre skal orke å gjøre det samme, forteller hun.

Bystyrerepresentanten er redd de hatefulle ytringene innskrenker meningsmangfoldet i den offentlige debatten.

– Hatkriminalitet er så skadelig mot demokratiet. Mange av vennene mine, spesielt kvinner og flerkulturelle, vegrer seg for å uttale seg om de minste ting på sosiale medier, fordi de ikke orker hatet, sier hun.

Det ligger flere grove meldinger og brev i skuffene og innboksene til Ahamath. Flere av disse er anonyme, og det er tilnærmet umulig å spore opp avsenderen.

Likevel oppfordrer hun andre til å anmelde forholdene.

– Anmeld selv om du tenker at det ikke fører frem. Det er kjempeviktig for at politiet skal få ressurser, og få tall på hvor stort problemet er.

Store mørketall

Pål Tore Haga er politioverbetjent og radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt. Han deler Ahamaths bekymringer, og forteller om store mørketall.

– Kunnskap om at noen har blitt utsatt for hatkriminalitet, kan fort spre seg og nå andre med samme seksuelle legning eller religion. Det kan føre til at de ikke deltar i det offentlige ordskiftet, og det kan få tunge, rokkende konsekvenser på det norske demokratiet, forteller han.

Politioverbetjenten vektlegger at bekjempelsen av hatkriminalitet er høyt oppe på politiets prioriteringsliste.

Haga er takknemlig for at Ahamath både anmeldte saken, og at hun deler erfaringene i ettertid.

– Det gir et bra signal ut i offentligheten om at det nytter å anmelde.