Så enkelt fikk Johannes (92) kuttet halvparten av medisinene han gikk på

Det er tidlig formiddag på Bergen Røde Kors sykehjem. Fra rommet sitt i fjerde etasje har 92 år gamle Johannes Solheimsnes panoramautsikt mot Byfjorden og Askøybroen.

I dag har han en avtale med sykehjemslegen, som skal komme innom for å se over medisinlisten hans.

Etter snart et halvt år som beboer på sykehjemmet, er det på tide med en ny gjennomgang av medisinene.

Da han kom inn på sykehjemmet for et halvt år siden, sto han på ti ulike medikamenter. Nå står han på fem faste medisiner etter en gradvis nedtrapping.

Som en forberedelse har overlege Thea Marie Moell og hjelpepleier Randi Marie Helleve gått gjennom medisinlisten på nytt og drøftet om noe skal kuttes eller justeres.

– Medisiner på et minimum

Inne på rommet tar legen fram medisinlisten og setter seg ned for å ta en grundig prat med 92-åringen.

– Du og jeg er enige om at medisiner må vi ha av og til, men at vi må prøve å holde dem på et minimum, sier Moell og får bekreftende nikk fra Solheimsnes.

På dette sykehjemmet er de opptatte av å kutte medisiner så fort de ikke lenger trengs hos pasientene.

Slik er det ikke alle steder. Ifølge Regjeringens ​Demensplan 2020​ bruker beboere på sykehjem i gjennomsnitt sju legemidler, og én av tre beboere bruker minst ett overflødig legemiddel.

92 år gamle Solheimsnes har selv sett mange eksempler på det.

– Jeg har sett mange eksempler på medisinbruk som enten har vært feil, eller at kombinasjonen har vært feil. Dette burde man fokusere mer på. En gjennomgang er absolutt helt nødvendig, sier Solheimsnes.

Store forskjeller

Tall fra Helsedirektoratet viser at langt fra alle får samme oppfølging som pasientene ved Bergen Røde Kors sykehjem.

I 2018 fikk 54,4 prosent av alle landets sykehjemspasienter over 67 år en legemiddelgjennomgang, ifølge Helsedirektoratets kvalitetsindikator.

I 2017 var denne andelen på 49,4 prosent.

Rett over fjorden, i nabokommunen Askøy, viser statistikken at kun 20,3 prosent av pasientene fikk en sjekk av legemidlene i fjor.

Det lave tallet kan delvis forklares med at de ansatte glemmer å melde videre til myndighetene.

Dette gjelder trolig mange kommuner.

– Vi har et høyt fokus på legemiddelgjennomgang, men hos oss er det innrapporteringen som har sviktet. Der må vi bli bedre, sier fagsjef Anne Kjersti Drange.

Fra 1. januar 2017 ble det bestemt at alle norske sykehjem er pålagt å ha legemiddelgjennomgang ved pasientens ankomst, og deretter minst én gang i året.

NRK har i samarbeid med Senter for undersøkdene journalistikk (SUJO) sett nærmere på overmedisinering i sykehjemstjenesten.

I søkefeltet under kan du sjekke hvor flink din kommune var på medisingjennomgang i fjor:

– Overforbruk kan gi demens

Professor Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen har forsket i mange år på medisinbruk blant eldre og personer med demens.

Hun er kritisk til det hun kaller et stort overforbruk av medisiner på norske sykehjem.

– Nye studier viser at utvikling av demens kan stå i en direkte sammenheng med overforbruk av medikamenter. Dette er en svært alvorlig sak, når man ser på hvor mange medisiner pasienter får på sykehjem, sier Husebø.

Hun legger til at eldre med sammensatte sykdommer sjelden inkluderes i studier når nye medikamenter skal testes ut.

– Dermed vet vi egentlig veldig lite om hvordan disse medikamentene virker i en skral kropp. Men det vi vet, er at faren for bivirkninger og skader øker når man kombinerer mange ulike legemidler hos eldre pasienter som er svake fra før, sier forskeren.

1000 dødsfall i året

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier legemiddelgjennomgang er en løpende forpliktelse.

– Det betyr at pasientens behandling skal vurderes hver gang man skriver ut et legemiddel, sier Madsen.

Ifølge Madsen blir det anslått at ca. 1000 personer dør i Norge årlig som følge av bivirkninger fra legemidler.

Om lag halvparten av dødsfallene kunne trolig vært forhindret ved riktig legemiddelbruk.

Tall fra Norsk pasientskadeerstatning viser at det er utbetalt totalt 258 millioner kroner i erstatning til pasienter som har blitt feilmedisinert de siste fem årene.

– Hva tenker du om at mange sykehjemspasienter ikke får legemiddelgjennomgang, selv om det er lovfestet?

– Slik skal det ikke være. Som et minimum burde disse pasientene få en årlig gjennomgang, sier Madsen.

– Går ut over livskvaliteten

Fylkeslege i Vestland, Helga Arianson, bekrefter at også Fylkesmannen ser altfor store forskjeller på hvordan legemiddelgjennomgang blir fulgt opp i kommunene.

– Dette er ikke bra, fordi det går ut over de gamles hverdag og livskvalitet, sier Arianson.

Hun legger til at problemet har vært kjent lenge, og at helsepersonell har fått klare retningslinjer. I 2014 ble pasientsikkerhetsprogrammet introdusert som et konkret tiltak for å bedre pasientsikkerheten i den kommunale helsetjenesten.

Fylkeslegen varsler flere tilsyn på feltet fremover.

– I fjor hadde vi tre tilsyn med dette som tema, og vi har planlagt tre nye tilsyn i høst. Dette er et risikoområde som kommunene er nødt til å følge opp.

– Må tas på alvor

Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet sier tallene viser at kommunene har en jobb å gjøre.

– Kommunene og det enkelte sykehjem må gjøre seg godt kjent med sine tall, og finne ut hvorfor de ligger på det nivået de gjør. De må både sjekke om de registrerer dette godt nok, og ikke minst om de faktisk gir pasientene en grundig legemiddelgjennomgang, sier Torgersen.

– Har ikke dere som nasjonal helsemyndighet også et ansvar for at dette blir gjennomført?

– I første omgang ligger ansvaret ute hos virksomhetene. Så er vår rolle å følge med på hvordan de gjør det, peke på at det er for stor variasjon, og at det er grunn til å ta problemet på alvor.

Han får støtte av statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helsedepartementet. Hun mener det er alvorlig at mange sykehjemspasienter ikke får legemiddelgjennomgang.

– Selv om forskriften er ny, uroer det oss likevel at mange kommuner ikke ser ut til å levere på dette. Vi forventer at de som jobber i sykehjemssektoren og fastlegene leverer, og at vi ser forbedringer, sier hun.

Kviknet til da legen kuttet

Tilbake på Bergen Røde Kors sykehjem sitter 80 år gamle Berit Kvinge i en annen korridor. Fra godstolen på rommet forteller hun om hvordan formen har bedret seg etter at sykehjemslegen foreslo å trappe ned på medisinene.

I mai 2018 gikk Kvinge på elleve faste medisiner. På listen sto en blanding av flere beroligende og angstdempende tabletter, smertestillende og sovemedisin.

Nå tar hun i alt seks medisiner. To av dem blir kun gitt én gang i uken.

– Det er en himmel i forskjell. Før måtte jeg ha hjelp til alt, nå vasker jeg meg og kler på meg selv, sier 80-åringen.

Sykehjemslege Sebastian Husby sier det er viktig at medisinene trappes ned med omhu.

– Alle legemidler blir gitt i god mening, men så baller det på seg. Målet bør være at pasientene kun skal ha de medisinene det er behov for til enhver tid, sier Husby.

• Hør: Ekko om overmedisiering

Slik kan du få sjekket medisinene dine:

• Både fastleger og sykehjemsleger har ansvar for å utføre legemiddelgjennomgang.
• Gjennomgangen utføres alene eller sammen med farmasøyt eller sykepleier. Både pasient og pårørende kan delta.
• Legen er forpliktet til å lage en liste over alle medisiner pasienten bruker. Dette kalles legemiddelsamstemming.
• I gjennomgangen skal det vurderes om pasienten fortsatt har nytte av hvert legemiddel. Bivirkninger, samt svar på blodprøver og andre tester skal tas med i vurderingen.
• Etter gjennomgangen skal det skrives ut en ny liste til pasienten og eventuelt hjemmetjenesten. Be om en plan for oppfølging.
  
  Kilde: Statens legemiddelverk

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. SUJOs målsetting er å styrke den undersøkende og kritiske journalistikken i Norge.